Levende Skog var den første miljøstandarden i skogbruket i Norge.
Prosjektet Levende Skog ble etablert i 1995, og representanter fra skogbruket, tømmerforbrukende industri, natur- og friluftslivsorganisasjoner og andre deltok i en arbeidsgruppe som skulle utarbeide krav til et bærekraftig skogbruk. I 1998 kom arbeidsgruppen til enighet om «Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk».
Levende Skog inneholdt krav og retningslinjer til hvordan skogsdrift skulle ta hensyn til natur- og friluftslivsinteresser, for eksempel bredde på kantsoner mot myrer og vassdrag, og skjerming av biologisk viktige områder. Standarden bygget på en såkalt livsmiljøtilnærming, der bestemte livsmiljøer skal kartlegges og bevares.
I 2000 ble sertifisering etter Levende Skog-standarden godkjent som en del av det internasjonale sertifiseringssystemet Programme for the Endorsement of Forest Certification (PEFC). Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Østerrike var de første landene som fikk godkjent sine nasjonale sertifiseringer. Standarden omfattet så godt som hele det norske skogbruket.
I 2006 ble Levende Skog revidert og Rådet for Levende Skog etablert. I 2010 ble forvaltningen av standarden lagt til PEFC Norge, ettersom natur- og friluftslivsorganisasjonene hadde trukket seg. Levende Skog ble slik den direkte forløperen til Norsk PEFC Skogstandard, som revideres etter de samme prinsippene.