| Libanonseder | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cedrus libani A.Rich. | |||
| Populærnavn | |||
| libanonseder | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Furufamilien | ||
| Slekt | Cedrus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | fjellskoger | ||
| Utbredelse: | Libanon, Syria, Tyrkia | ||
Libanonseder (Cedrus libani) er et bartre i furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske bredt bartre som kan bli opptil 40 meter høyt, dersom vekstvilkårene er gode. Grenene vokser i grupper og peker litt oppover, men henger gjerne litt ytterst.
Naturlig utbredelse er i fjellstrøk i Libanon, Syria og Tyrkia i en høyde på 1400–2100 moh. Her danner den skoger sammen kilikia-edelgran, gresk einer og libanoneik. I Tyrkia finnes libanonseder hovedsakelig i Taurusfjellene, men det er også to små populasjoner i Tokat-provinsen nær Svartehavet.
Noen botanikere skiller ut en underart, subp. stenocoma, i sørvestlige Anatolia. Den har en mer pyramide- eller søyleformet vekst enn nominatunderarten. Det er ulike oppfatninger på om kyprosseder skal regnes som egen art, eller som en varietet av libanonseder.
Libanonseder er vanlig plantet i Sør- og Mellom-Europa. Det blir raskt for stort for villahager og brukes mest som prydtre i parker. Libanonseder er vanlig i hageanleggene på engelske herregårder. I Norge er den sjeldent plantet, men finnes noen få steder i sør og vest.
