| Ligusterslekta | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Ligustrum L. | |||
| Populærnavn | |||
| ligusterslekta, liguster | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Lamiales | ||
| Familie | Oljetrefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 45 | ||
| Habitat | ulike typer skog og kratt | ||
| Utbredelse | Eurasia, Australia og Nord-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Ligusterslekta (Ligustrum) er en slekt i oljetrefamilien.
De er løvfellende eller eviggrønne busker og små trær. Bladene er motsatte, enkle, helrandede og har en kort stilk. Blomstene sitter i opprette, endestilte eller sidestilte, kvaster. Bestøvningen gjøres av insekter, og blomstene er tvekjønnede, duftende og hvite. Frukten er en bæraktig steinfrukt.
De omtrent 45 artene er utbredt i Eurasia, Australia og Nord-Amerika. I Europa er det én art, liguster (L. vulgare), som finnes nordover til Norge.
Flere ligusterarter dyrkes i hager. Når de plantes utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, blir de ofte plagsomme invaderende arter som fortrenger opprinnelig vegetasjon. Dette er et stort problem i østlige USA, Australia, New Zealand og på Mauritius og Réunion i Det indiske hav.
I norske hager dyrkes liguster og vinterliguster (L. ovalifolium). Den sistnevnte arten stammer fra Japan og Korea, er mer hardfør enn liguster, og finnes forvillet noen steder. Hybriden Ligustrum × ibolium (= L. obtusifolium × L. ovalifolium) blir også dyrket.
