


En liman er et estuar formet som en lagune ved munningen til ei eller flere elver hvor vannstrømmen hindres av en banke av sedimenter dannet av strømmer i havet eller fra elver. En liman dannes når en eksisterende elvedal blir oversvømt av havet som følge av nedsynking av kystsletter. Uttrykket blir mest brukt om estuarlaguner langs kysten av Svartehavet og Azovhavet, men også ved Tsjuktsjerhavet og enkelte andre steder.
En limankyst preges av veksling mellom aktive klipper og barriereøyer langs kystlinjen. Hvis sedimentbanken i en liman er laget av materiale fra erosjon ført dit av havstrømmer kalles den maritim, og hvis banken er dannet av ei elv med stor sedimentmetning kalles den en fluvial liman.
Vannet i en liman er brakkvann med varierende salinitet. En dyp liman, eller en liman ved en bred elvemunning, vil i perioder med redusert tilførsel av ferskvann ha høyere saltholdighet enn grunne og smale limaner, på grunn av større innsig av sjøvann og fordampning.
Eksempler på limaner er Razelmsjøen i Romania og Dnister-limanen i Ukraina.
«Liman» kommer fra det greske λιμήν/λιμάν – limin/liman som betyr «bukt» eller «havn». Ordet dukket deretter opp i tyrkisk som liman, og så i russisk som лиман – liman.