| Svartvingespove | |||
|---|---|---|---|
Svartvingespove i vinterdrakt
| |||
| Nomenklatur | |||
| Limosa haemastica (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| svartvingespove | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefugler | ||
| Slekt | Limosa | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | myrlandskap nær trelinjen, nær kysten eller elver | ||
| Utbredelse: | |||
| | |||
Svartvingespove (Limosa haemastica) er en monotypisk art i snipefamilien og sorteres i slekten Limosa. Arten er nært beslektet med svarthalespove (L. limosa), som den tidligere også ble regnet som konspesifikk med. Den regnes som en langdistansetrekkfugl, som hekker i Nord-Amerika og overvintrer langt sør i Sør-Amerika.

Svartvingespova blir cirka 36–42 cm lang; hannen veier omkring 196–266 g, hunnen cirka 246–436 g. Vingespennet utgjør normalt cirka 67–79 cm. Hunnen er noe større enn hannen, og hun har lenger nebb.
Hekkedrakten har dyp nøttebrun farge på brystet og undersiden, mens oversiden er mørk ispedd lysere spetter. Hunnen har hvite spetter i den nøttebrune fargen. Hodet er mørk isse og nakke og nærmest hvite kinn med ei mørkere øyestripe, som ender i en halvmåne på halsen. Vinterdrakten er grå, med tilnærmet hvit bukside. Nebbet er langt og svakt oppoverbøyd.
Arten hekker i Nord-Amerika, inkludert i det nordsentrale og nordligste Canada med Hudsonbukta og lengst vest i Alaska, og overvintrer langs den søramerikanske Atlanterhavskysten og den sørligste delen av Stillehavskysten, fra det sørlige Brasil og det sørsentrale Chile sørover til Ildlandet.
Fuglene hekker i myrlandskap nær trelinjen, typisk nært kysten eller elver. Redene bygges fra sent i mai til tidlige i juni. Hunnen legger normalt fire egg (3–5 er vanlig) og inkubasjonstiden er cirka 22–25 dager. Begge foreldrene ruger; hunnen på dagtid og hannen om natta. Avkommet blir flygedyktig etter cirka 26–30 dager.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019).