Litani (elv)

Litani
Leontesfloden
(ar)نهر الليطاني – Nahr al-Līṭānī
Den sørlige delen av Litani-elven, svært nær den israelske grensen og under en bro som ble ødelagt av den israelske hæren (IDF).
LandLibanons flagg Libanon
Lengde170 km
Nedbørfelt2 175 km²
StartVest for Baalbek i Bekaadalen
  – Høyde1 000 moh.
  – Koord.   34°00′51″N 36°05′56″Ø
MunningMiddelhavet nord for Tyr
  – Høyde0 moh.
  – Koord.   33°20′20″N 35°14′43″Ø
SideelverBerdawni, Chtoura, Qib Elias, Saadnayel, Amik, Khrayzat, Machgara, Yahfoufa, Ghzayel, Faour, Ain el-Baida, Faregh, Chamsine, Anjar, Ain Zarqa, Ghalleh, Zraykoun, Wadi Saluki

Litani
33°20′20″N 35°14′39″Ø
Litani på Commons

Litani, eller Leontesfloden, er en viktig elv i det sørlige Libanon. Den har sine kilder vest for Baalbek i den fruktbare Bekaadalen og munner ut i Middelhavet 8 kilometer nord for Tyr, en av Libanons største byer. Den er ca. 170 km lang, og er den lengste og viktigste elva som har hele sitt løp innen Libanons grenser. Elva har en årlig vannføring på omkring 900 millioner m3, hvorav tre femtedeler i perioden januar - april. Halvparten av vannføring utnyttes, hovedsakelig til irrigasjon. Kraftverk i elva stod før siste krig for omkring 40 % av Libanons totale strømproduksjon.

Etter å ha rent sørover parallelt med grensa mot Syria i retning det nordlige Israel og Golanhøyden, gjør elven en krapp sving vestover. Nær denne svingen er Litani kun fem kilometer fra elva Hasbani i Jordanelvas vannsystem, og fire kilometer fra grensa til Israel.

Den delen av elva som renner vestover til havet kalles også Qasimiyeh. Her danner elven grensen mellom Jabal Amel i sør og det sørlig utløpet av Libanonfjellene i nord. Qasmieh-Ras-el-Aïn-området rundt elvens utløp er et av Libanons største irrigerte områder med mange kanaler med vann fra Litani. Området er på 3264 hektar, og dyrkingsområde særlig for sitrusfrukt og banan. Litani er en viktig kilde til vannforsyning, vanning og vannkraft både i Sør-Libanon og for landet som helhet.

Den kunstige Qaraounsjøen ble i 1959 demmet opp sør i Bekaadalen av en 60 meter høy steinfylt betongdam. Reservoaret brukes til strømproduksjon ved tre kraftverk ved Markaba, Awali og Jun med en samlet kapasitet på 190 MW produserer 600 GWh, og irrigerer et område på 275 kvadratkilometer.

Etymologi

Litani ble oppkalt etter den semittiske sjøslangen Ltn (rekonstruert uttale līyitānu), et sjømonster med sju hoder og tjener for havguden Yam/Yammu. Guddommen har blitt forstått som den personifiserte elven, som slynger seg og krøller seg som en slange gjennom Bekaadalen. Den eldste referansen til Litani, og referansen til navnet, finnes i Papyrus Anastasi I 21.1, hvor den staves Nṯn (British Museum 10247).

Historie

Antikken og middelalderen

I antikken markerte elven territoriale grenser mellom forskjellige sivilisasjoner, herunder fønikere og senere hellenistiske og romerske myndigheter. Den var kjent som Leontes-elven i greske og latinske kilder. Regionen rundt elven var viktig for handel og jordbruk, spesielt i romertiden da vanningssystemer ble utviklet.

Siden 1950

Kart over hele elvens lengde.
Korsfarerfestningen Beaufort fra middelalderen med utsyn over elven.

Fra tidlig på 1950-tallet ble potensialet til Litani anerkjent som en grunnleggende del av Libanons teknologiske infrastruktur. Egen myndighet for elven, Litani River Authority (LRA), ble opprettet i 1954, og Selim Lahoud ble utnevnt til president. Finansieringen av prosjektet ble gitt av USA. Det første forsøket på å bygge demningen var mislykket på grunn av tekniske problemer. Under Fouad Chehabs presidentskap ble toppledelsen i LRA byttet ut. Henry Naccache ble utnevnt til president i juni 1960, og Salah Halwani til generaldirektør.

Under Naccaches ledelse rettet LRA opp demningsprosjektet og fullførte det i etapper fra 1962 til 1966. Demningen ble kalt «Albert Naccache-demningen» etter Henry Naccaches far, og innsjøen fikk navnet Qaraoun-sjøen. Det første forsøket på å bore Awwali-tunnelen i 1958 mislyktes på grunn av den ekstremt vanskelige jordsammensetningen, så LRA startet opp igjen og fullførte arbeidet med nødvendig hjelp fra franske eksperter. Tunnelen er 16 km lang. I løpet av denne perioden fullførte LRA også vannkraftverkene Abd El Al og Arcache. Tidlig i 1967 startet arbeidet med Joun-anlegget.

Naccache trakk seg fra stillingen sin fem ganger, plaget av alle slags administrative og politiske hindringer og ute av stand til å overvinne motstanden mot de viktige vanningsprosjektene. Bare den femte ble akseptert i 1967. Elven har også vært sentral i geopolitiske diskusjoner på grunn av sin nærhet til Israel og sin strategiske betydning i vannpolitikken.

Litani-elven i Sør-Libanon.

I mars 2026, under Israels krig i Libanon i 2026, uttalte den israelske finansministeren Bezalel Smotrich at Israel, etter krigen, burde annektere territorier opp til Litani-elven. Den israelske forsvarsministeren Israel Katz uttalte at det israelske militæret vil kontrollere en «sikkerhetssone» opp til Litani-elven i Sør-Libanon, tilsvarende åtte prosent av landets areal, inntil trusselen fra Hizbollah er fjernet.

Jordbruk

Et avgjørende aspekt ved Litani-elvens betydning ligger i dens rolle som en livslinje for landbruket. Den vanner tusenvis av hektar jordbruksland, og bidrar betydelig til Libanons matsikkerhet. Omtrent 31 % av inntekten i nedslagsfeltet stammer fra jordbruk, noe som forsørger en betydelig del av befolkningen.

Forurensning

Litani-elven er berørt av forurensningsproblemer, som påvirker både selve elven og Qaraaoun-reservoaret. Tallrike studier, herunder mikrobiologiske og kjemiske analyser, har avdekket forurensning som overstiger standardnivåer. De underliggende årsakene er blant annet ukontrollert kloakkhåndtering og vilkårlig bruk av gjødsel i landbruket, noe som truer både vannkvaliteten og elvens generelle helse.

Fotnoter

  1. ↑ arabisk: نهر الليطاني, Nahr al-Līṭānī

Referanser

  1. 1 2 The Characteristics of the Litani River The Litani River Authority
  2. ↑ Nolet, Ronald (2002). Kampen om vannet i Midt-Østen. Halden: Høgskolen i Østfold. s. 18. ISBN 8278250952.
  3. ↑ «The Qaraoun Dam» (på engelsk). The Litani River Authority. Arkivert fra originalen 28. mars 2019. Besøkt 4. november 2019.
  4. ↑ Amery, Hussein A. (2000). «Chapter 2. Assessing Lebanon's Water Balance». www.idrc.ca (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. mars 2010. Besøkt 25. august 2025.
  5. ↑ Emerton, J.A. (1982): «Leviathan and LTN: The Vocalization of the Ugaritic Word for the Dragon» (PDF), Vetus Testamentum. 32 (3): 327–331. doi:10.1163/156853382X00324. JSTOR 1517920.
  6. ↑ Price (2018), s. 153.
  7. ↑ Price (2018), s. 1.
  8. ↑ Papyrus British Museum 10247
  9. ↑ Sheppard, Kuba (23. oktober 2024): «Travel the Litani River: Lebanon's Timeless Waterway», River Mixer.
  10. ↑ Soffer, Arnon (oktober 1994): The Litani River: Fact and Fiction, Middle Eastern Studies, 30(4), s. 963-974.
  11. ↑ «Panel of experts sought to assess safety of Qaraoun dam in Lebanon», Hydropower & Dams, 18. februar 2026.
  12. ↑ Fadel, Ali; Lemaire, Bruno J. et al (6. juni 2014): «First assessment of the ecological status of Karaoun reservoir, Lebanon», Wiley Online Library, di:10.1111/lre.12058.
  13. ↑ Litani River & Litani River Authority Projects (PDF), Bdd.pseau.org 2018
  14. ↑ Naccache, Pierre (2022): «Les sionistes et le Litani. De la création de l'organisation sioniste mondiale à la fin du mandat britannique» [= «Sionistene og Litani-elven: Fra opprettelsen av Verdenssionistorganisasjonen til slutten av det britiske mandatet»]. Confluences Méditerranée. 4 (123), s. 179–196.
  15. ↑ Amery, Hussein A. (1993): The Litani River of Lebanon, Geographical Review, 83(3), s. 229-237.
  16. ↑ Smotrich calls for annexation of southern Lebanon, The Times of Israel. 23. mars 2026. ISSN 0040-7909.
  17. ↑ Fabian, Emanuel (24. mars 2026): «Katz says Israel will hold 'security zone' in south Lebanon until Hezbollah threat removed», The Times of Israel. ISSN 0040-7909.
  18. ↑ «Israel varsler lengre okkupasjon av Libanon», VG, 24. mars. 2016.
  19. 1 2 Shaban, Amin; Hamzé, Mouin (2018): «The Litani River, Lebanon: An Assessment and Current Challenges» (PDF), Water Science and Technology Library, 85, Springer; doi: 10.1007/978-3-319-76300-2, ISBN 978-3-319-76299-9; ISBN 978-3-319-76300-2 (eBook)

Litteratur

Eksterne lenker