| Lobosciara | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Lobosciara Steffan, 1969 | |||
| Populærnavn | |||
| sørgemygg, hærmygg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Underorden | Mygg | ||
| Familie | Sørgemygg | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 5 | ||
| Habitat | larvene lever i jord og dødt plantemateriale | ||
| Utbredelse | Sørøst-Asia, Oseania | ||
| Inndelt i | |||
Lobosciara er en slekt av middelsstore, mørkfargede mygg som er meget vanlige i fuktige skogsmiljøer. Larvene lever av sopp. Hos noen arter kan larvene vandre i svære flokker, derav navnet hærmygg.
Middelsstore, spinkle, gjerne mørkbrunlige sørgemygg med gule bein. Vingene er nokså smale, rundede i spissen og glassklare, gjerne med mørke årer. Antennene er nokså lange og perlekjedeformede.
De fleste artene har larver som lever av sopp, men det finnes også noen som spiser plantemateriale. Noen små arter er vanlig å finne i blomsterpotter, der de trolig spiser sopphyfer. De synes ikke å gjøre noen skade på plantene. Noen arter kan gjøre skade i sjampinjong-dyrking. De fleste sørgemygg er skogsinsekter, og finnes vanligvis på skyggefulle og fuktige steder. Larvene lever gjerne i tette klynger, og kan av og til begynne å vandre en masse, de har derfor blitt kalt hærmygg.
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Thailand, Borneo, Sulawesi) og Australia.