| Lou Gehrig | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 19. juni 1903 Manhattan | ||
| Død | 2. juni 1941 (37 år) Riverdale | ||
| Beskjeftigelse | Baseballspiller | ||
| Utdannet ved | Columbia University | ||
| Ektefelle(r) | Eleanor Gehrig | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Kensico Cemetery | ||
| Utmerkelser | Major League Baseball Most Valuable Player Award (1935; medlem av idrettslag: New York Yankees, liga: American League) | ||
Henry Louis «Lou» Gehrig (født Heinrich Ludwig Gehrig 19. juni 1903 i New York i New York, død 2. juni 1941 i Bronx i New York) var en amerikansk baseballspiller som spilte 17 sesonger i Major League Baseball (MLB) fra 1923 til 1939. Gehrig var førstebasemann.
Gehrig, som ble kalt The Iron Horse (Jernhesten), spilte hele sin MLB-karriere på New York Yankees, og han regnes som en av tidenes beste baseballspillere. Han vant World Series seks ganger (1927–1928, 1932 og 1936–1938).
Gehrig måtte avslutte sin karriere i 1939 da han fikk sykdommen amyotrofisk lateralsklerose (ALS). Han døde to år senere på grunn av sykdommen, og i USA har den blitt kjent som «Lou Gehrig's Disease». Da han 4. juli 1939 offentliggjorde sin beslutning om å forlate sporten, ble han hyllet av 61 800 tilskuere på Yankee Stadium. Gehrigs tale ble senere en kjent filmscene i dramafilmen Yankee'enes stolthet (1942), som handler om Gehrigs liv. Gary Cooper spilte Gehrig i filmen.