Louis Barthou

Louis Barthou
Født25. aug. 1862Rediger på Wikidata
Oloron-Sainte-Marie
Død9. okt. 1934Rediger på Wikidata (72 år)
Marseille
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, historiker, advokat, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike
  • Président du Conseil des ministres (Frankrike) (1913–1913)
  • senator i Frankrikes fjerde republikk
  • medlem av Académie française (1918–1934)
  • president (Association des journalistes parisiens, 1918–1934) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Louis-Barthou
Ektefelle(r)Alice Mayeur
SøskenLéon Barthou
PartiAlliance démocratique
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise
Grave of Barthou
Medlem av
UtmerkelserStorkorset av Tårn- og sverdordenen
Storkors av Santiago av sverdets orden
Kjede av Den hvite løves orden (1924)
Signatur
Louis Barthous signatur
Louis Barthou på Commons

Louis Barthou (født 25. august 1862 i Oloron-Sainte-Marie i Frankrike, død 9. oktober 1934 i Marseille) var en fransk politiker. Han var utenriksminister da han ble drept i attentatet mot ham og Aleksandar I av Jugoslavia av Vlado Chernozemski.

Liv og virke

Louis Barthou tok en juridisk utdannelse, men gikk imidlertid tidlig inn i politikken. I 1889 ble han deputert til det franske deputertkammer. Fra 1894 var han gjentatte ganger minister.

Fra 22. mars til 9. desember 1913 var han fransk statsminister. I dette embede fikk han - som mottrekk til den tyske opprustning - drevet gjennom en forlengelse av den alminnelige verneplikt til tre år. Dette skjedde mot kraftig motstand fra den politiske venstreside. Innen sosialpolitikken ble det i juni 1913 vedtatt en lov som skulle sikre kvinnelige arbeidere før og etter barnefødsler.

Hans regjering var sammensatt av::

Den 2. mai 1918 ble han valgt inn i Académie française. I 1922 gikk han over til senatet. Årene 1922 til 1926 var kan formann for krigsskadeserstatningskommisjonen.

Barthou etterstrebet som utenriksminister fra 1934 et system med traktater med stater i det østlige Europa (Pacte de l’Est) og ledet an med inngåelsen av en fransk-sovjetisk traktat. Ved dette, og ved en tilnærming til England og Italia, var det meningen å isolere «det tredje rike» politisk[trenger referanse] Men tilnærmingen til Russland møtte motstand fra franske høyrekretser.[trenger referanse]

Den 9. oktober 1934 ble han drept under et mordanslag på den jugoslaviske kong Aleksandar I. Den jugoslaviske konge var i Marseille på statsbeøk i Frankrike, og ble mottatt der av Louis Barthou. Da skjøt attentatmannen Vlado Chernozemski kongen. Under skuddvekslingen rett etter ble også Barthou alvorlig såret. Han ble bragt til sykehus i byen og døde der etter én time.

Han ble begravet på gravlunden Père Lachaise i Paris.

Louis Barthou i 1926.

Verker i utvalg

Litteratur

Referanser

  1. 1 2 Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 20080, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Roglo, Rogio person-ID p=louis;n=barthou[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 GeneaStar, GeneaStar person-ID barthouj[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Nouveau dictionnaire de biographie alsacienne, oppført som BARTHOU Louis Jean Firmin, DBA ID barthou-louis-jean-firmin[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Барту Луи, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Louis-Barthou, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ L'Homme libre, gallica.bnf.fr, side(r) 1, utgitt 13. oktober 1934[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ The Encyclopedia Britannica: a dictionary of arts, sciences, literature and general information, Volume 31 by Hugh Chisholm