| Louis Poinsot | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. jan. 1777 Paris (Kongeriket Frankrike) | ||
| Død | 5. des. 1859 Paris (Det andre franske keiserdømme) | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, politiker, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | École polytechnique (1794–1797) École nationale des ponts et chaussées (1797–) Lycée Louis-le-Grand (1789–1793) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Poinsot | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (1846) Utenlandsk medlem av Royal Society (1858) Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet | ||
Louis Poinsot (født 3. januar 1777 i Paris, død samme sted 5. desember 1859) var en fransk matematiker.
Louis Poinsot ble i 1809 professor i matematikk ved École polytechnique i Paris og var fra 1843 medlem av Bureau des longitudes. Poinsot var oppfinneren av geometrisk mekanikk, som viste hvordan et system av krefter som virker på et stivt legeme kunne løses opp i kraftpar. Spesielt utviklet han det som nå er kjent som, Poinsots konstruksjon. Denne konstruksjonen beskriver bevegelsen til hastighetsvektoren til et stivt legeme med ett fast punkt (vanligvis massesenteret). Han beviste at endepunktet til vektoren beveger seg i et plan vinkelrett på vinkelmomentet (i det absolutte rommet) til det stive legemet.
Innen den rene matematikken behandlet han fortrinnsvis tallteorien samt teorien for polygoner og polyedre, den siste teorien hans ble utdannet ved introduksjonen av de såkalte stjernepolyedrene.
Blant Poinsots skrifter kan nevnes Théorie nouvelle de la rotation des corps i Journal des mathématiques pures et appliquées (1834) og Elements de statique (1804; 11. opplag 1872), en lærebok som i lange tider ble ansett som klassisk.