Liv
Spohr vokste opp i et musikalsk hjem og fikk tidlig opplæring i musikkteori og fiolinspill. 12 år gammel ble han sendt til Braunschweig for å fortsette utdanningen der. I 1799 ble han ansatt som kammermusiker hos hertugen av Braunschweig som lovet å bekoste Spohrs videre utdanning hos en stor mester. Valget falt på fiolinisten Franz Eck (av Mannheimskolen). Eck sto da på farten til en turnéreise Russland, og Spohr ble med som ledsager. Først i juli 1803 returnerte Spohr til Braunschweig. Her møtte han fiolinvirtuosen Pierre Rode, hvis fiolinspill fikk en varig innflytelse på ham. I kjølvannet av flere konsertturneer bredte Spohrs ry som fiolinvirtuos seg nå hurtig, og allerede i 1805 fikk han posten som konsertmester i Gotha. Året etter giftet han seg med harpe- og klavervirtuosen Dorette Scheidler. I 1813 ble han kapellmester ved teateret i Wien, men på grunn av en konflikt med teaterdirektøren sluttet han etter to år og tok opp igjen turnévirksomheten, som denne gangen gikk til Sveits, Italia og Nederland. Vinteren 1817 ble han kapellmester i Frankfurt am Main og overtok ledelsen av Orchesters der Frankfurter Museumsgesellschaft. Her oppførte han sin opera Faust i 1818 og Zemire und Azo i 1819, begge fikk entusiastisk mottakelse. Likevel forlot Spohr Frankfurt i september og begav seg ut på en ny turné, denne gang til Belgia, Paris og i 1820 til London.
Etter fire måneder i London slo han seg ned i Dresden, men ble allerede følgende år utnevnt til hoffkapellmester i Kassel, og besatte stillingen i januar 1822. Som dirigent bidro Spohr til utviklingen av moderne orkesterkultur. Han er en av de første orkesterledere som benyttet taktstokk. Fra og med nå var det slutt på store turnéreiser, i stedet konsentrerte han seg om musikklivet i Kassel. Han bidro sterkt til å løfte sitt orkester til et nytt nivå og grunnla en sangforening for oratoriemusikk i byen.
Han var ikke mindre betydningsfull som lærer og komponist. I 1831 startet han en fiolinskole som tiltrakk seg studenter fra hele Europa og har hatt en grunnleggende betydning for fiolinistutdannelsen helt til våre dager. På samme tid komponerte han en mengde verk i alle musikksjangre og dirigerte ved en mengde festivaler i Tyskland og England.
I 1857 ble han mot sin vilje pensjonert, men fortsatt helt fram til sin død 22. oktober 1859 å nyte høy respekt både som menneske og kunstner.
Spohr etterlot seg mer enn 200 musikkverk, blant annet 18 fiolinkonserter, 4 klarinettkonserter, 10 operaer, 9 fullendte og en ufullendt symfoni, 4 oratorier, 34 strykekvartetter og konserter for flere andre soloinstrumenter.
