Karen Lucie Wolf (født Karen Lucie Johannesen28. mai1833 i Bergen, død 6. oktober1902 på Diakonhjemmet i Vestre Aker utenfor Kristiania) var en norsk skuespiller og sanger. Hun var kjent for en klangfull sangstemme, og opptrådte i talestykker, syngespill og operaer. Wolf var en foregangsfigur innenfor norsk teaterkunst.
Familie
Lucie Wolf var datter av bankbud Svend Johannesen og Johannes Andrea Jonsdatter Jørgensen, og søster av skuspiller Anne Johannesen. Hun ble 8. april 1854 gift med den danske skuespiller og operasangerNicolay Wolf. Datteren Sigrid Wolf-Schøller ble en kjent operasanger.
Liv og virke
Lucie Johannesen vokste opp i Bergen sparebanks gamle bygning med adresse Nedre Korskirkeallmenningen 3, hvor faren hennes var bud i over femti år. Han stammet fra Hovda i på Voss og var den datteren hevdet å ligne. Moren ankom Bergen med nordlandsjekt fra Brønnøysund og var en dyktig veverske som ble premiert av Det Nyttige Selskab tre ganger; i tillegg fikk hun åtte barn. Skolegang lå ikke for Lucie, som ble undervist hjemme hos diverse «madammer» som ga henne opp - til hun fikk timer hos «frøken I.», som hun kom godt overens med. En dag kløv Lucie opp i et tre for å se en begravelse. Slik ble hun kjent med Johannes Brun som stod under treet, og da han etablerte seg som skuespiller, fikk Lucie mot til å si at hun ønsket det samme. Det aksepterte ikke hennes strenge, alvorlige mor som sendte av sted den eldste datteren for å be sokneprest Thoresen om å utsette Lucies konfirmasjon. Imidlertid var presten selv engasjert i teater, og kalte Lucies talent en gave fra Gud.
Dermed kunne Lucie Johannesen debutere 10. november 1850, bare 17 år gammel, på Ole Bulls norske teater i Bergen, forløperen for Den Nationale Scene. Hennes debutrolle var Emmeline i Eugène Scribes enakter Den første kjærlighed (original tittel: Les premières amours). Men hun slo for alvor igjennom først en måned senere, i Johan Ludvig HeibergsmonologEmilies hjertebanken («hun sang som en engel og dansede som en sylfide»).
Hun hadde 28. november 1902 sin siste sceneopptreden, som Markisen i stykket Gamle Minder. På dette tidspunktet var hun svært syk.
Erindringer
Lucie Wolf. Xylografi av H.O. Norsk illustreret Familieblad. Christiania 1870, s. 328.Lucie Wolfs danskfødte ektemann, operasanger og skuespiller Nicolai Wolf. Xylografi ved Brødrene Olsen. Norsk illustreret Familie-Blad. Christiania 1874, s, 73.
Wolf har skrevet en interessant og morsom selvbiografi, som er et viktig bidrag til vår tidligste norske teaterhistorie, Skuespillerinden Fru Lucie Wolfs Livserindringer (1897). Her forteller hun levende om sin oppvekst i Bergen, og gir lystige avsløringer omkring sine mange skøyerstreker. Hun leverer et vakkert bilde av sitt barndomshjem, og særlig av sin far som tydeligvis må ha hatt store kunstneriske evner. Dessuten skildrer hun med varme vennskapet med den unge Johannes Brun som delte hennes interesser for ablegøyer og skuespillerkunst.
De ble begge engasjert ved Det norske Theater i Bergen, og siden ble de igjen kolleger ved Christiania Theater, hvor de begge regnes som pionerer for norsk skuespillkunst. Hun skildrer skuespillere og instruktører, der hun kom i opposisjon til Henrik Ibsen, men gir et mer sympatisk bilde av Bjørnstjerne Bjørnson. Mens Ibsen sa henne strengt imot, opplevde hun Bjørnson som en inspirerende instruktør og teaterleder. Uansett partiskhet er det verdifulle bilder hun gir fra våre første teaterscener.
Roller i utvalg
Emmeline i Den første kjærlighed av Eugène Scribe (Det norske Theater, 1850)
Emilie i Emilies hjertebanken av Johan Ludvig Heiberg (Det norske Theater, 1850)
12Norsk biografisk leksikon, oppført som Karen Lucie Johannesen Wolf, Norsk biografisk leksikon ID Lucie_Wolf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
