| Ludvig Hope | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. jan. 1871 Masfjorden kommune Oslo kommune | ||
| Død | 26. okt. 1954 (83 år) Oslo Oslo kommune | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, predikant, generalsekretær, misjonær, lærer | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Sverre Hope | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ludvig Hope (1871-1954) var en norsk predikant og kristenleder. Han regnes som en av de mest fremste representanter for lavkirkelig lekmannskristendom i Norge.
Hope ble i ung alder omvendt til kristen tro og begynte som 19-åring som reisepredikant for det som da het Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund, som senere ble til Norsk Luthersk Misjonssamband. Han var generalsekretær i samme organisasjon 1931-1936.
Hope hørte til den kirkekritiske delen av lekmannsbevegelsen og er kjent for sitt foredrag i 1906 der han krevde at lekmenn fikk rett til å feire nattverdens sakrament utenfor kirkehuset.
Ludvig Hope ga ut en rekke bøker, som andaktsboken Mot Maalet (1924), reiseskildringen Rundt Jorda (1938) og boka Det gjorde Gud (1940).
Under 2. verdenskrig ble det på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge inngått nye midlertidige allianser innen kristen-Norge. Hope og professor Ole Hallesby, som hørte til den konservative delen, samarbeidet med den liberale fløyen og ble en del av den nasjonale motstandskampen. De to samarbeidet tett med biskop Eivind Berggrav og utgjorde ledelsen av det som ble kalt Den midlertidige kirkeledelse.
Hope og Hallesby ble arrestert av tyskerne fordi de skev et brev til Vidkun Quisling som kritiserte loven "Alminnelig nasjonal arbeidsinnsats". De ble dømt til å sendes til Tyskland, men de kom ikke lengre enn til Grini fangeleir. Hope satt på Grini fra 13. mai 1943 til 30. august 1944.