| Ludwig Curtius | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. des. 1874 Augsburg | ||
| Død | 10. apr. 1954 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk arkeolog, universitetslærer, kunsthistoriker | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Ektefelle(r) | Editha Wynecken | ||
| Parti | Nationalsozialer Verein | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Campo Santo Teutonico | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1952) Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1952) | ||
Ludwig Michael Curtius (født 13. desember 1874 i Augsburg, død 10. april 1954 i Rom) var en tysk arkeolog og kunsthistoriker. Hans verker om antikke temaer, særlig Das antike Rom og Antike Kunst (2 bd.) har i særlig grad preget ettertidens forståelse av disse historiske epokene.
Ludwig Curtius studerte etter gymnasiet filosofi, jus og sosialøkonomi i München og Berlin, før han lot seg begeistre til å studere klassisk arkeologi under Adolf Furtwängler. I 1899 ble han privatlærer for dennes sønn, den senere dirigenten Wilhelm Furtwängler.
Fra 1904 til 1907 deltok Curtius i tyske utgravninger i Aegina og Boghazköj i Tyrkia. Etter hans habilisasjon i 1907 ble han professor i klassisk arkeologi ved universitetene i Erlangen, Freiburg im Breisgau og tilslutt det prestisjetunge Heidelberg.
I 1928 ble han vitenskapelig direktør for Det tyske rikes arkeologiske institutt i Rom. Han ble pensjonert i 1937.