Lugal-Zage-Si

Lugal-Zage-Si
𒈗𒍠𒄀𒋛
Fange i et bur, sannsynligvis Lugal-Zage-Si av Uruk på grunn av sin overdimensjonerte figur, som ble slått i hodet med en klubbe av «Sargon av Akkad». Akkadiske rike, seiersstele, rundt 2300 f.Kr. Louvre.
Dødca. 2335 f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseSuveren, monark, konge Rediger på Wikidata
Embete

Lugal-Zage-Si (sumerisk: 𒈗𒍠𒄀𒋛, noen ganger skrevet Lugalzagesi) av Umma i Mesopotamia (styrte ca 2358–2334 f.Kr. midtre kronologi), var den siste sumeriske lugal (sumerisk: 𒈗, bokstavelig «stor mann»), gjerne oversatt til konge eller hersker, før erobringen av Sumer av Sargon av Akkad og framveksten av det akkadiske riket. Ifølge den sumeriske kongelisten var Lugal-Zage-Si den eneste kongen i det tredje Uruk-dynastiet. Som konge skal han først ha ledet Umma til seier over bystaten Lagasj i en generasjonslang konflikt over den fruktbare sletten Gu-Edin, før han kortvarig forente hele Sumer til ett samlet rike.

Avstamning

Inskripsjonene på fragmentene av en vase som ble funnet i Nippur forteller om Lugal-Zage-Si. Inskripsjonene er på gammelbabylonsk.

Ifølge gammelbabylonske inskripsjoner på fragmentene av en vase som ble funnet i Nippur og som nå kalles «Lugalzagezi-vasen», var Lugal-Zage-Si sønn av Ukush, som var guvernør i Umma:

«Lugal-zagesi-si, konge av Uruk, konge av landet, prest av Ana, profet av Nidaba; sønn av Ukush, patesi av Umma, profeten av Nidaba; han som ble sett positivt på av Ana, kongen av land; den store patesi av Enlil; gitt forståelse av Enki; hvis navn ble talt av Babbar (solguden), den fremste presten til Enzu (måneguden), representanten for Babbar, beskytteren av Ninni, sønn av Nidaba, som ble næret med hellig melk av Ninkharsag, tjeneren til guden Mes, som er presten til Uruk, eleven til Ninabukkhadu, elskerinnen til Uruk, gudenes store prest.»

— Vaseinnskrift fra Nippur

Styre

Lugal-Zage-Si førte en ekspansjonistisk utenrikspolitikk. Han begynte sin karriere som énsi («ploglandets herre») av Umma, hvorfra han erobret flere av de sumeriske bystatene. I det syvende året av hans regjeringstid falt Uruk under ledelse av Lugal-Zage-Si, énsi av Umma, som til slutt annekterte det meste av territoriet til Lagasj som var styrt kong Uruinimgina, og etablerte det første pålitelig dokumenterte riket som omfattet hele Sumer. Ødeleggelsen av Lagasj ble beskrevet i en klagesang (muligens det eldste registrerte eksemplet på det som skulle bli en produktiv sumerisk litterær sjanger), som understreket at:

«Mannen i Umma ... begikk en synd mot NinurtaNingirsu. ... Fornærmelse var det ingen i Uruinimgina, konge av Girsu, men når det gjelder Lugal-Zage-Si, herre i Umma, må hans gudinne Nisaba få ham til å bære synden sin. på sin nakke» (alternativt: «må hun bære synden hans på nakken»).»

— Uruinimginas klage over Lagasjs fall
Riket til Lugal-Zage-Si, marerkt i røde, ca. 2350 f.Kr.
Kamp mellom sumererne (til venstre) og semittene, bevæpnet med piler og buer. En framstilling på 1900-tallet.

Senere ble Kisj invadert av Lugal-Zage-Si, hvor han styrtet kongen Ur-Zababa, tok Ur, Nippur og Larsa; samt Uruk som han etablerte som sin nye hovedstad. Han regjerte i 25 (eller 34) år i henhold til den sumeriske kongelisten.

I èn inskripsjon hevdes det at guden Enlil ga Lugal-Zage-Si «alle landene mellom det øvre og det nedre hav», det vil si mellom Middelhavet og Persiabukten:

«Da Enlil, kongen over alle landene, ga kongedømmet over landet til Lugal-Zage-Si, rettferdiggjorde han «øyne» til landet; han fikk alle landene til å kaste seg for hans føtter; fra solens oppgang til solens nedgang, han lot dem bøye seg for ham.»

— Vaseinnskrift fra Nippur

Ifølge forskere på 2000-tallet kan hans angrep i Middelhavet knapt ha vært stort mer enn «et vellykket plyndringstokt», men likevel utgjør inskripsjonen en markering av at en sumerisk fyrste hevdet for første gang å ha nådd det som for dem var den vestlige kanten av verden.

Til tross for suksessen ble Lugal-Zage-Si senere selv beseiret av Sargon av Akkad, som tok makten over de sumeriske områdene. Ifølge senere babylonske inskripsjoner ble Lugal-Zage-Si tatt til fange av Sargon av Akkad, etter at sistnevnte ødela forsvarsmurene til Uruk. Den tidligere kongen ble så ført i en nakkestokk[klargjør] til Enlils tempel i Nippur:

«Sargon, konge av Akkad, tilsynsmann for Inanna, konge av Kisj, salvet av Anu, landets konge, hersker i Enlil: han beseiret byen Uruk og rev dens murer, i slaget ved Uruk vant han, tok Lugal-Zage-Si, kongen av Uruk, i løpet av slaget, og førte ham i en krage til porten til Enlil.»

— Sargons inskripsjon (gammelbabylonsk fra Nippur).

Referanser

  1. ↑ Nigro, Lorenzo (1998): «The Two Steles of Sargon: Iconology and Visual Propaganda at the Beginning of Royal Akkadian Relief», Iraq. British Institute for the Study of Iraq. 60, s. 85–102. doi:10.2307/4200454. JSTOR 4200454.
  2. ↑ Beck, Sanderson (1998–2004): «Sumer» Arkivert 29. oktober 2023 hos Wayback Machine., kapittelet Sumer, Babylon, and Hittites fra boken Mideast & Africa to 1700 Arkivert 29. oktober 2023 hos Wayback Machine..
  3. ↑ King, Leonard W. (1916): A History Of Sumer And Akkad, London: Chatto And Windus, e-bok
  4. ↑ CDLI-Found Texts, Cdli.ucla.edu
  5. ↑ Full text "Lugalzagesi translation, Sumerianshakespeare.com.
  6. ↑ Sallaberger, Walther; Schrakamp, Ingo (2015): History & Philology (PDF). Redigfert av Walther Sallaberger & Ingo Schrakamp, Brepols. ISBN 978-2-503-53494-7; s. 80–81.
  7. ↑ «Lamentation sur la ruine de Lagash». Musée de Louvre. Besøkt 29. oktober 2023.
  8. ↑ 259ff, The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature
  9. 1 2 Crawford, Harriet E.W. (2004): Sumer and the Sumerians. Cambridge University Press, ISBN 0-521-53338-4; s. 33.
  10. ↑ Maeda, Tohru (1981): «King of Kish» in Pre-Sargonic Sumer (PDF). Orient: The Reports of the Society for Near Eastern Studies in Japan, Volume 17. s. 12.
  11. ↑ Full transliteration: «CDLI-Archival View», Cdli.ucla.edu.
  12. ↑ Liverani, Mario (2013): The Ancient Near East: History, Society and Economy. Routledge. ISBN 978-1-134-75084-9; s. 143.

Eksterne lenker