Liv og virke
Capuana var sønn av en velstående landeier. Han begynte å studere jus i 1857, men avbrøt studiene i 1860 for å delta i Garibaldis risorgimento.
I 1861 publiserte Capuana dramaet Garibaldi i tre cantos. Han slo seg ned Firenze i 1864 og kom der i kontakt med flere av tidens ledende italienske forfattere, deriblant Aleardo Aleardi. Han var virksom som essayist og kritiker, og skrev sin første kortroman, Il dottor Cymbalus. Han vendte tilbake til hjemstedet i 1868 og arbeidet som skoleinspektør og rådgiver, og var borgermester i Mineo i flere valgperioder. I 1875 slo han seg i Milano der han var litteratur- og teaterkritiker for Corriere della Sera. Fra 1882 av bodde han vekselvis i Roma og Catania. I 1902 slo han seg ned i Catania for godt og ble dosent ved Universitetet i Catania.
Capuana skrev noveller, romaner, dikt og eventyr på siciliansk språk. Handlingen la han ofte til et siciliansk miljø. Han var interessert i psykologi, og analyserte ulike karaktertrekk i romaner som Giacinta (1879), Markien av Roccaverdina (1901) og andre.
Capuana var influert av den franske naturalismen, spesielt Émile Zola, og sammen med sin samtidige, Giovanni Verga, var han med å prege den italienske naturalistiske stilretningen, verismo.
_-_Archivio_Storico_Ricordi_FOTO001120_(cropped).jpg)
