| Luke Elliot | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. juni 1984 Princeton | ||
| Beskjeftigelse | Låtskriver, sanger og låtskriver, crooner | ||
| Utdannet ved | Mercer County Community College Lawrence High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Americana | ||
| Instrument | Vokal, piano, gitar | ||
| IMDb | IMDb | ||
Luke Elliot (født 1984) er en amerikansk musiker, produsent og skuespiller.
Han er kjent for en mørk og stemningsfull stil som henter inspirasjon fra americana, blues og folk. Hans tre studioalbum og EP-er har fått gjennomgående gode anmeldelser, både i Norge og internasjonalt, og han har turnert omfattende i Europa og USA.
Elliot har bodd i Norge siden midt på 2010-tallet.
Luke Elliot ble født 30. juni 1984 i Princeton i New Jersey som nummer to av fem søsken. Han vokste opp i Lawrence Township i Mercer County i New Jersey. Foreldrene hans var poeten Lorna Silver og Norbert Elliot, professor i engelsk. Elliot begynte med pianoundervisning som åtteåring, men har fortalt at interessen for instrumentet først for alvor vokste frem i tenårene. Han har fremhevet foreldrenes betydning for den kunstneriske utviklingen, både ved å inspirere tekstforfatterskapet og ved å oppmuntre ham til å fortsette med pianoundervisningen. Han har også trukket frem storebroren som en viktig inspirasjonskilde. Broren introduserte ham for blant andre Bob Dylan og bidro til hans tidlige interesse for musikk og film.
Elliot har fortalt at han fikk diagnosene Tourettes syndrom og tvangslidelse (OCD) i ung alder. I tenårene utviklet han rusproblemer, som han selv har knyttet til en romantisering av beatkulturen og rockelivet. Han sluttet med tunge rusmidler rundt 20-årsalderen, men har senere beskrevet alkoholavhengighet som den største utfordringen i voksenlivet.
Før han satset fullt på musikken hadde han etter eget overslag over hundre ulike jobber.
Etter at VGs USA-korrespondent og tidligere Beat-redaktør Eirik Mosveen oppdaget Elliot under en konsert i New York, bidro han til å introdusere ham for norske musikere, journalister og konsertarrangører. Dette ledet til Elliots første norgesturné i 2014, og ble starten på hans etablering i det norske roots- og americana-miljøet. Elliot har selv uttrykt at han tror den gode mottakelsen i Norge henger sammen med en utbredt interesse for americana og amerikansk musikkhistorie.
På midten av 2010-tallet bosatte Elliot seg i Oslo, der han giftet seg og fikk en datter. Ekteskapet endte i skilsmisse i 2022.
Elliot og bandet hans spilte på Lower East Side i New York, der de arbeidet seg opp fra småbarer til noen av byens mer populære konsertsteder. Etter hvert fikk han også oppdrag som komponist og skrev blant annet musikken til Paul Cantagallos film Benny the Bum, som vant prisen for beste lokale film under Philadelphia Independent Film Festival i 2012. Han opptrådte senere på konsertsteder i Philadelphia som North Star og World Cafe Live.
Under sitt første opphold i Norge i 2014 ble Elliot kjent med The Salmon Smokers, backingbandet til Henning Kvitnes. Samarbeidet førte til at han vendte tilbake året etter for å spille inn debutalbumet Dressed for the Occasion (2015) i studioet Athletic Sound i Halden. Albumet ble produsert av amerikaneren John Agnello, kjent for sitt arbeid med blant andre Sonic Youth og Patti Smith, og ble fulgt av turneer i Europa og andre deler av verden over en periode på fire år. I 2015 opptrådte han på Lindmo på NRK1.
I 2020 ga Elliot ut sitt andre album, The Big Wind, som videreførte hans mørke, film noir-inspirerte uttrykk. Albumet ble godt mottatt internasjonalt. Rolling Stone France kåret The Big Wind til månedens album ved utgivelsen, og MOJO Magazine UK omtalte Elliot som «a master of accessible, twisted, gothic Americana». Glette i Deichman Musikk beskrev albumet som en kombinasjon av croonertradisjon, americana, country og rock, preget av melankolske stemninger og referanser til beatpoesi og katolsk symbolikk.
I 2021 ga Elliot ut singelen «Spring for livet» sammen med OnklP og Ingebjørg Bratland.
I 2023 ga han ut sitt tredje studioalbum, Let 'em All Talk, til svært positiv mottakelse fra musikkpressen. I sin anmeldelse beskrev Aftenposten albumet som «en god samling americana og dunkel poprock» og trakk frem Elliots vokal som albumets fremste styrke. Ifølge Elliot sprang sangene ut av den personlige krisen som fulgte samlivsbruddet, en periode preget av mental kollaps, depresjon, alkoholproblemer og en tilværelse uten fast bosted. Sivert Høyem medvirker på sporet «Somebody’s Man». Samarbeidet oppsto etter en felles Europaturné, og Elliot har kreditert både Høyem og Madrugada for å ha gjort musikken hans kjent for et bredere publikum.
Ved siden av musikkarrieren har Luke Elliot medvirket som skuespiller i flere norske TV-produksjoner, blant annet Wisting, Helt perfekt og Exit. Han har i tillegg hatt fortellerstemmen i Gry Hivjus dokumentarserie Fearless.
Elliots musikk er benyttet blant annet i TV-seriene Exit og Dag samt i reklamefilmer.
Elliot er kjent for en mørk croonervokal og et tradisjonelt, melankolsk og melodisk uttrykk. Han har uttalt at han søker å skape stemninger og bilder fremfor å formidle et bestemt budskap i tekstene sine. Elliot har oppgitt artister som Jimi Hendrix, Elvis Costello, Bob Dylan, Tom Waits og Hank Williams som tidlige musikalske inspirasjonskilder, og har trukket frem Bob Dylans Street Legal, Warren Zevons Sentimental Hygiene og John Coltranes Blue Train som album som har hatt særlig betydning for ham.
Musikeren og kritikeren Knut Schreiner beskrev ham som rotfestet i den dresskledte rocketradisjonen, med referanser til blant andre Dylan, Waits og Costello, og «med appellen til Amy Winehouse». Han er også blitt sammenlignet med artister som Hank Williams, Big Joe Turner, PJ Harvey og Nick Cave.