Historie
Byen ble grunnlagt i det 11. århundre f.Kr. og het den gang Chengzhou (成周). Den sies tradisjonelt at Konfucius studerte her og at Laozi også virket her.
Luoyang ble hovedstad for det østlige Zhou-dynasti i 770 f.Kr. Den ble ødelagt i 510 under en borgerkrig, men ble gjenoppbygd året etter av kongen.
Den første buddhistiske kultbygning i det egentlige Kina, Baima-tempelet (Den hvite hests tempel), ble etablert her i år 68 e.Kr. av Han-dynastiets keiser Mingdi (57–75). De aller eldste versjoner av mahayanabuddhismens sutraer gjengitt på kinesisk er dem som ble oversatt i Luoyang av den kushanske munk Lokakṣema mellom 178 og 189, særlig Pratyutpanna Sûtra som introduserer Amitabha Buddha, og de første fragmenter av prajñāpāramitāsûtraene, fra hvilken senere ble frembragt Hjertesutraen og Diamantsutraen.
Byen hadde på denne tiden en stor keiserlig skole med 30.000 studenter. Det var i Luoyang at Cai Lun dokumenterte oppfinnelsen av papiret og at astronomen Zhang Hen hadde sitt virke. Etter Handynastiets fall forfattet Zuo Si diktet De tre hovedsteder, som er blitt bevart for ettertiden og som omhandler blant annet denne byen.
Sui-dynastiet valgte også Luoyang som hovedstad for sitt rike. Byen ble da raskt gjenoppbygd etter omfattende ødeleggelser, og fikk da en befolkning som etter sigende kom opp i én million innbyggere. I 1971 fant arkeologer et kornlager fra Sui-tiden som var stort nok til å kunne beskytte 250 000 tonn grøde fra fukt og utøy. Det derpå følgende Tang-dynastiet flyttet hovedstaden til Chang'an, og dermed begynte Luoyang igjen en tilværelse som en normal kinesisk by.
Kina
