Han som elsket livet

Han som elsket livet (originaltittel: Lust for Life) er en amerikansk biografisk film fra 1956 regissert av Vincente Minnelli. Filmen er en skildring av Vincent van Goghs liv, basert på Irving Stones bok Lust for Life fra 1934.

I hovedrollene ses Kirk Douglas og Anthony Quinn. Quinn vant en Oscar i kategorien beste mannlige birolle for sin framstilling av Paul Gauguin. Douglas ble nominert, for beste mannlige hovedrolle, men vant ikke. Douglas ble derimot belønnet med en Golden Globe for sin rolleprestasjon.

Handling

Vincent har utdannet seg til prest, akkurat som sin far. Men kirken mener at Vincent er uegnet til dette embedet. Da han ber tynt om å få lov til å virke som prest, plasserer kirken ham i et fattig gruvesamfunn. Han blir svært engasjert i gruvearbeidernes vanskelige liv, og begynner å lage skisser som viser hverdagen deres. Men hans overordnede liker ikke engasjementet hans, eller i det hele tatt tankene hans om sosial rettferdighet og omsorg for fattige mennesker. Han blir nødt til å vende hjem til farens hus.

På hjemstedet møter han igjen sin kusine, som han er dypt forelsket i. Han erklærer sin kjærlighet, men hun avviser ham, ettersom han ikke har noen inntekt og derfor er ute av stand til å stå på egne ben. Deretter drar hun hjem, men den forelskede Vincent følger etter, og for å vise henne hvor mye hun betyr for ham holder han hånden sin over flammen på et stearinlys. Da sier hun at hun synes han er motbydelig og aldri vil se ham mer.

Vincent begynner å fordype seg i tegning. Hans fetter Anton Mauve gir ham maling og andre kunstartikler, og oppfordrer ham til å begynne å male. Vincents bror Theo gir ham også økonomisk og moralsk støtte for å vie seg til kunsten.

Så dør faren til Vincent og Theo, og de to brødrene reiser sammen til Paris, hvor Theo oppdager den nye kunstretningen impresjonismen. Men Theo orker ikke lenger å bo sammen med ham, og Vincent reiser til solfylte Arles i Frankrike. Paul Gauguin (som han møtte i Paris) følger med til Arles, og en stund er livet bra. Men også for Gauguin blir Vincent for krevende å være sammen med. Det bryter ut en krangel som ender med at Gauguin drar sin vei; etter at han har dratt kutter Vincent av seg sitt eget øre. Vincent begynner også å oppleve hallusinasjoner og anfall, før han frivillig legger seg inn på en psykiatrisk institusjon der han får lov å fortsette å male samtidig som han mottar behandling. Senere, med Theos hjelp, forsøker Vincent å gjenoppta malingen.

Roller (utvalg)

• Kirk Douglas – Vincent van Gogh
• Anthony Quinn – Paul Gauguin
• James Donald – Theo van Gogh
• Pamela Brown – Christine
• Everett Sloane – Paul Gachet
• Henry Daniell – Theodorus van Gogh
• Madge Kennedy – Anna Cornelia van Gogh
• Noel Purcell – Anton Mauve
• Niall MacGinnis – Roulin
• Jill Bennett – Willemien
• Lionel Jeffries – dr. Peyron
• Laurence Naismith – dr. Bosman
• Eric Pohlmann – Colbert
• Jeanette Sterke – Kay (Cornelia "Kee" Vos-Stricker)
• Toni Gerry – Johanna (Johanna van Gogh-Bonger)

Eksterne lenker

• (en) Han som elsket livet på Internet Movie Database
• (no) Han som elsket livet hos Filmweb
• (no) Han som elsket livet hos Filmfront (arkivert versjon)
• (sv) Han som elsket livet i Svensk Filmdatabas
• (da) Han som elsket livet i Danmark Nationale Filminstitut
• (fr) Han som elsket livet på Allociné
• (nl) Han som elsket livet på MovieMeter
• (en) Han som elsket livet på The Movie Database – film
• (en) Han som elsket livet på American Film Institute
• (en) Han som elsket livet på Rotten Tomatoes