| Lydus | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Lydus algiricus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lydus Latreille, 1803 | |||
| Populærnavn | |||
| oljebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Familie | Plasterbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 14 | ||
| Habitat | terrestrisk, helst på varme steder | ||
| Utbredelse | palearktisk | ||
| Inndelt i | |||
Lydus er en slekt av plasterbiller.
Middelsstore, avlange, mer eller mindre brunlige til svarte plasterbiller.
Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere. Oljebillene er godt beskyttet av sitt kjemiske forsvar og prøver ikke å gjemme seg vekk eller stikke av. Siden de også gjerne er tunge av egg, virker disse billene trege. Blir billene irritert, skiller de ut et sterkt luktende, oljeaktig sekret, blant annet mellom leddene i beina. Dette inneholder cantharidin og andre stoffer, og vil, om det kommer i kontakt med huden, forårsake blemmer eller åpne sår. Om det svelges, kan det være dødelig for et mindre dyr. Billene beskytter også eggene sine med giftstoffer. Oljebillene er gjerne fargerike, i gult, rødt og svart, eller metalliske. Disse fargene signaliserer at billene er giftige eller usmakelige (aposematisme). Noen arter av plasterbiller kan gjøre skade på jordbruksvekster, blant annet hirse.
Slekten er utbredt i Palearktis.
