Lysterapi

Lysterapi, også kalt fototerapi, er en terapiform som nyttiggjør lysets påvirkning av menneskets fysiologi. Behandlingen brukes fremfor alt ved døgnrytmeforstyrrelser, og kan i korte trekk sies å hjelpe kroppen i å «stille klokken».

Lidelser som kan behandles med lysterapi er jetlag, forsinket søvnfasesyndrom, midtvintersøvnforstyrrelse, sesongavhengig depresjon, søvnproblemer på grunn av skiftarbeid og lignende. Lysterapi har også vist seg å kunne lindre premenstruelle spenninger.^{[trenger referanse]}

Behandlingen skjer med spesielle lysterapilamper. Disse produserer lys som tilsvarer sollysets frekvensspektrum. Andre lyskilder vil ikke være like effektive (verken vanlige lyspærer, solarium eller høyfjellssol).^{[trenger referanse]} Mest vanlig er bruken av store lysstoffrør med plastdeksel i størrelsen ca. 70 × 40 cm. Det fins også mindre terapilamper i størrelsen av en vanlig sparepære som kan skrus i vanlige pærefatninger. Disse gir mindre effekt. Alt etter hvilken avstand øynene befinner seg på, vil behandling pr. dag vare fra en halv time og opp.

Lettere bivirkninger, som smerte i øynene eller i hodet, kan opptre, men bare sjelden. Disse forsvinner igjen når behandlingen utsettes. Lysterapi er ikke anbefalt ved visse øyensykdommer (macular degeneration), ved inntak av visse fotosensitive medikamenter og ved manisk-depressiv sykdom.^{[trenger referanse]}

Historisk bakgrunn

Lysterapi har vært brukt i medisinsk behandling siden tidlig 1900-tall, opprinnelig med ultrafiolett lys (bølgelengde 100–400 nm) for behandling av hudsykdommer som psoriasis og eksem. På 1970- og 80-tallet ble det avdekket at den største effekten på psoriasis var konsentrert om smalere bølgelengdebånd (296–313 nm). Spesifikke lysrør ble utviklet for formålet og testet klinisk fra 1988, og antydet effekt også mot andre hudsykdommer, som vitiligo og atopisk eksem.

Lavnivå laserterapi (LLLT) og LED-lysterapi

Lavinivå laserterapi og LED-lysterapi, i senere år kalt fotobiomodulering, med bølgelengde i det synlige spekteret og nær infrarødt lys, har tiltakende bruk innenfor behandling av sår og andre hudlidelser. Teknologien ble utviklet på 1960-tallet, men har særlig skutt fart etter utviklingen av LED-lys på 1990-tallet. Metoden forblir kontroversiell innenfor flere felt fordi de underliggende mekanismene på molekyl- og scellenivå er lite kjent og på grunn av store avvik i bølgelengde og dosering, lave doser kan redusere effekten og større kan føre til vevskader. NOU 1998:21 regnet «myk laserterapi» til alternativmedisinen.

LED-lysterapi bruker lysdioder som avgir lys i spesifikke bølgelengder, hvor hver bølgelengde har ulike egenskaper og penetrerer huden til forskjellig dybde. Mest brukt er blått lys (415–455 nm), og det testes ut i sammen med rødt lys (630–660 nm) i blant annet aknebehandling. Rødt lys er testet blant annet i rynkefjerning, men en gjennomgang viser at det empiriske grunnlaget forblir svakt.

Blått lys (415–455 nm) i dermatologisk behandling

Blå lysbehandling er en ny form for lysbehandling av mild til moderat plakkpsoriasis. Behandlingen skjer med kortbølgede LED-lysdioder,[1] den er UV-fri og kan benyttes hjemme. Behandling med blått LED-lys har vist seg å være effektivt mot plakkpsoriasis. Blått LED-lys reduserer overproduksjonen av keratinocytter og har en antiinflammatorisk effekt. Behandlingen utføres med en bærbar medisinsk enhet som festes på kroppen. Enheten er fri for UV-stråling, kjemikalier og aktive stoffer.

En forskningsgjennomgang i Journal of Korean Medical Science som blant annet tar for seg blått lys for sårpleie og bakteriehemming, viser til tvetydige resultater avhengig av energimengde.

Se også

• Sesongavhengig depresjon

Referanser

Litteratur

• A.Holte, Lysbehandling ved vinterdepresjon

• A. Weinstabl et al: Prospective randomized study on the efficacy of blue light in the treatment of psoriasis vulgaris. In: Dermatology. 2011, 223(3), S.  251-259, PMID 22105015

• S. Pfaff et al: Prospective randomized long-term study on the efficacy and safety of UV-free blue light for treating mild psoriasis vulgaris. In: Dermatology. 2015, 231, S.  24-34, PMID 26044167

• J. Liebmann, M. Born, M.V. Kolb-Bachofen: Blue-Light Irradiation Regulates Proliferation and Differentiation in Human Skin Cells. In: Journal of Investigative Dermatology. 2010, 130, S.  259 – 269, PMID 19675580

• M. Fischer et al: Blue light irradiation suppresses dendritic cells activation in vitro. In: Experimental Dermatology. 2013, 22, S.  554 – 563, PMID 23879817

• Liebmann J, Born M, Kolb-Bachofen MV. JID. 2010; 130: 259-269.

• J. Liebmann, M. Born, V. Kolb-Bachofen, Blue-Light Irradiation Regulates Proliferation and Differentiation in Human Skin Cells, Journal of Investigative Dermatology (2009), Volume 130, pp 259-269.

• Fischer M et al. Experimental dermatology. 2013; 22: 554-563.
• Dermatologisk lysbehandling http://www.philips.no/c-m-pe/dermatologi

Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.