Magellanoconnus

Magellanoconnus
Nomenklatur
Magellanoconnus
Franz, 1967
Hører til
perlebiller, kortvinger, Staphylinoidea, Polyphaga,
biller,
insekter
Økologi
Antall arter 76
Habitat på land, mellom løvstrø, under steiner, i død ved og i maurtuer
Utbredelse sørlige halvkule
Inndelt i

Magellanoconnus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd.

Utseende

Små (1-2 millimeter), mørke, blanke, rødbrune biller, fint hårete. Denen slekten utmerker seg med ganske slank kroppsform. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er litt tykkere og danner en smal klubbe. Hodet er nokså stort, kantete, med ganske små fasettøyne. Det er ikke påfallende innsnevret bak. Pronotum er lengre enn bredt, bredest litt foran midten, med en tydelig midtfure. Et godt kjennetegn på slekten er at pronotum har markerte, rettvinklede bakhjørner. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten. De dekker hele bakkroppen. Lårene er noe kølleformede, beina ellers slanke.

Levevis

Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Noen lever også i hule trær.

Utbredelse

Slekten er lever i de sørlige delene av Sør-Amerika og Afrika og på New Zealand.

Systematisk inndeling

Treliste

Eksterne lenker

Autoritetsdata