
Magnetometer er et vitenskapelig måleinstrument som benyttes for å måle styrken og/eller retningen hos magnetfeltet rundt instrumentet. Kaliumdamp brukes i flere typer magnetometer. Ulike typer magnetometre måler retningen, styrken eller den relative endringen av magnetfelt på et bestemt sted. Et kompass er en slik enhet, en som måler retningen til et omgivende magnetfelt, i dette tilfellet jordens magnetfelt. Andre magnetometre måler det magnetiske dipolmomentet til et magnetisk materiale som en ferromagnet, for eksempel ved å registrere effekten av denne magnetiske dipolen på den induserte strømmen i en spole.
Oppfinnelsen av magnetometeret tilskrives vanligvis Carl Friedrich Gauss i 1832. Tidligere ble mer primitive instrumenter utviklet av Christopher Hansteen i 1819, og av William Scoresby i 1823.
Magnetometre benyttes i geologien for å måle jordens magnetfelt (magnetosfæren). Fremfor alt gir jernholdige mineraler utslag i magnetometre og kan derfor hjelpe i jakten etter malmfunn.
Svært sensitive magnetometre benyttes innen arkeologisk geofysikk for å kartlegge arkeologiske lokaliteter og skipsvrak.
Magnetometre kan gjøres svært følsomme, og kan gi tegn på nordlysaktivitet innen selve nordlyset blir synlig. Det finnes et nettverk av magnetometre rundt jorden som konstant måler solvindens effekt på jordens magnetfelt.
Magnetometre finnes også innebygde i ulike mobiltelefoner.