| Magni Wentzel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. juni 1945 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Jazzmusiker, komponist, sanger, jazzgitarist, klassisk gitarist | ||
| Far | Odd Wentzel-Larsen | ||
| Mor | Åse Wentzel | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | The Magni Wentzel Sextet | ||
| Utmerkelser | Buddyprisen (1998) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz | ||
| Instrument | Gitar, vokal | ||
| Plateselskap | Gemini Records | ||
| Nettsted | http://www.magniwentzel.no | ||
Magni Wentzel Larsen (født 1945) er en norsk jazzmusiker (vokalist og gitar).
Hun er datter av musikerne Odd Wentzel-Larsen (1919–1988) og Åse Wentzel (1924–2009) og startet i Totenlaget barneteater i 1951. Senere studerte hun under operasangerne Erna Skaug (1923-2020), Almar Heggen (1933–2014) og professor Paul Lohmann (1894–1981) i Wiesbaden. Fra 1956 lærte hun gitar og i 1959 utkom hennes første singleplate That old feeling med to jazz-standardlåter. I stedet for å starte i første kullet ved det nyetablerte Statens operahøgskole, valgte hun å i 1963 begynne på klassisk gitarlære i Spania, Sveits og England. I Spania lærte hun jazzsang av pianisten Tete Montoliu (1933–1997).
Hun var en sentral skikkelse i miljøet rundt Club 7 i Oslo hvor hun spilte i bluesbandet til søskenbarnet Geir Wentzel (f. 1949). I denne tiden var hun sterkt påvirket av den amerikanske soulsangeren Aretha Franklin (1942-2018). Andre oslomusikere hun har arbeidet mye med i kvartetts- og kvintettsform, er Einar Iversen og Egil Kapstad. Hun fikk dedisert Peter Gullins Far, Far Away Where Longing Live til seg. Senere har hun hatt oppdrag for Opera Mobile, da som moren i Hoffmanns eventyr av Offenbach.