Maimonides

Maimonides
Født30. mars 1138Rediger på Wikidata
Córdoba (Almoravidene)
Død13. des. 1204Rediger på Wikidata (66 år)
Kairo (Ayyubid Sultanate)
BeskjeftigelseFilosof, medisinsk forfatter, rabbiner, astronom, Dayan, skribent, lege Rediger på Wikidata
Embete
  • Nagid of Egypt (1171–1204) Rediger på Wikidata
FarMaimon ben Yossef HaDayan
BarnAbraham ben Moses ben Maimon
GravlagtTiberias
Signatur
Maimonidesʼ signatur

Moshe ben Maimon (hebraisk: משֶׁה בֶּן מַיימוֹן, Mōšè ben Maymōn; 30. mars 1135—13. desember 1204), mest kjent som Maimonides eller (særlig i jødisk tradisjon) Rambam, var en jødisk doktor, rabbiner og filosof som er særlig kjent for det halakhiske verket Misjné Torá og boken Dalālat al-ha’irīn (Moré nebukhím eller De rådvilles lærer) — en bok som forsøker å harmonisere jødedommen med vitenskap og aristotelisk filosofi.

Liv og virke

Moshe ben Maimon ble født den 30. mars 1135 i Córdoba i Spania, som på den tiden var under muslimsk styre, og studerte Torá under sin far, Maimon, og rabbí Joséf ibn Migásj.

Familien flyktet til Marokko etter at Córdoba falt og ble inntatt av almohadene. I Marokko tok han til seg det meste av den sekulære lærdommen sin da han studerte ved universitetet i Fez i Marokko. I tiden han var der skrev han sitt viden kjente kommentarverk til Misjná. Etter oppholdet i Marokko bodde Moshe en kort periode i Israel — hovedsakelig i Jerusalem, der han brukte å be i en synagoge på Tempelhøyden.

Etter dette flyttet han til Egypt og bosatte seg i Fustat, der han virket som lege for storvesir Alfadhil og/eller sultan Saladin av Egypt. I Egypt skrev han det meste av verket sitt, inkludert Misjné Torá. Moshe ben Maimón døde i Fustat i Egypt den 13. desember 1204. Deretter ble hans levninger fraktet til nedre Galilea og ble gravlagt i Tiberias i Israel.

Innflytelse

Maimonides var en av de få jødiske filosofene som også hadde stor innflytelse på den ikke-jødiske verden — både innenfor kristendommen og innenfor islam. Ennå i dag er han blant de mest respekterte av alle jødiske filosofer. Et mye brukt munnhell blant jøder i middelalderen var «Fra Moses (med Toráen) til Moses (Maimonides) har det ikke vært noen slik Moses.»

Maimonides var uten sammenligning den mest innflytelsesrike personen i jødisk tenkning i middelalderen. Radikale jødiske tenkere i de neste århundrene kan beskrives som maimonidanere eller anti-maimonidanere. Moderate tenkere var de som i hovedtrekk aksepterte Maimonides' aristoteliske verdenssyn, men som avviste de elementene av dette som de mente gikk mot den jødiske religiøse tradisjonen. Denne typen eklektisisme hadde sitt høydepunkt på 1300- og 1400-tallet.

Den skarpeste og mest gjennomgående kritikken av Maimonides i middelalderen var Hasdai Crescas' verk Or hasjém. Crescas gikk imot den eklektiske tendensen ved å rive helt ned vissheten i det aristoteliske verdensbildet — ikke bare i religiøse spørsmål, men også i de mest grunnleggende områdene av vitenskapen i middelalderen, slik som fysikk og geometri. Crescas' kritikk provoserte flere jødiske tenkere på 1400-tallet til å skrive forsvarsskrift for Maimonides' idéer. En oversettelse av Or hasjém til engelsk skrevet av Harry Austryn Wolfson ved Harvard University ble utgitt i 1929.

Sitater

Referanser

  1. ↑ www.cairn.info[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Moses-Maimonides, besøkt 21. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Moses_Maimonides, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ UNESCO Courier, unesdoc.unesco.org, side(r) 13, utgitt september 1986[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Internetowa encyklopedia PWN, encyklopedia.pwn.pl, Internetowa encyklopedia PWN-ID 3936385[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ «The Guide to the Perplexed». World Digital Library. Besøkt 22. januar 2013.
  7. ↑ Gedaliah ibn Yahya ben Joseph (1962): Shalshelet Ha-Kabbalah, Jerusalem, s. ק (s. 109)
  8. ↑ Zacuto, Abraham (1580): Sefer Yuchasin, Cracow, s. 261. Sitat: «...However, they gave assurances to the Jews that they would escort them to their destination, and so it was that they also accompanied him and he was buried in Tiberias.»

Eksterne lenker