Navnebruk og skrivemåte
Strøket har fått navn etter et hus med et kjent bevertningssted som lå på østsiden av Sørkedalsveien, omtrent der T-banestasjonen Majorstuen ligger idag. Huset lå på en løkke under gården Blindern, og ble før 1759 forpaktet av ingeniørkaptein Michael Wilhelm von Sundt (1729–1759), deretter av hans enke Anna Catharina Petersen. Huset bestod opprinnelig av stue, kjøkken og kammers, og ble trolig utvidet med en andre etasje under garver Jess Borgen mellom 1812 og 1818. Bygningen ble flyttet i 1913 for å gi plass til Smestadbanens stasjonsbygning, og står idag i Husebyveien 12.
Navnet «Majorstuen» er første gang dokumentert på et kart fra 1797, og i pantebøker fra 1818. Formen «Majorstuen» reflekterer datidens danske skriftspråk og ble brukt om bevertningsstedet så lenge huset sto på sin opprinnelige plass. Etterhvert ble navnet tatt i bruk som betegnelse for hele området, og skrivemåten og uttalen har variert i takt med språkpolitiske endringer.
Da den første elektriske sporveislinjen åpnet i 1894, fikk endestasjonen navnet «Majorstuen», som også ble brukt for Holmenkollbanens stasjon fra 1898. Oslo kommune godkjente begge skrivemåtene for byområdet og stasjonen: «Majorstuen» i 1960 og «Majorstua» i 1965. Den offisielle navneformen varierer fremdeles i bruk. For eksempel er lokalskolens offisielle navn «Majorstua skole», mens skolen selv bruker formen «Majorstuen skole» på egne nettsider.
Uttalen av navnet er fremdeles omstridt. Norsk stadnamnleksikon oppgir formen «Majorstua», med trykk på andre stavelse og enstavelsestone, mens Jan Sigurd Østberg, tidligere leder i Selskabet for Oslo Byes Vel, argumenterer for at den lokale dialekten tilsier uttalen «Majorstuen».
I 2010 forsøkte Frogner bydelsutvalg å vedta «Majorstuen» og endelsen «-gaten» som offisielle skrivemåter i bydelen. Vedtaket ble senere kjent ugyldig, og gateskiltene med endelsen -a ble beholdt.
Dagens Majorstuen
Området er idag kjent for sitt pulserende byliv, særlig langs handlegaten Bogstadveien. Strøket er preget av leiegårder og forretningsgårder i mur, oppført i 1880- og 1890-årene (murbyen).
Majorstuen fungerer også som et viktig kollektivknutepunkt i Oslo, da alle t-banelinjene, tre sporvognslinjer og fem bussruter passerer stedet.
Navnet Majorstuen er også brukt av et norsk folkemusikkband, som i 2003 mottok Spellemannprisen for sitt debutalbum med samme navn.
Foreningen Oslo Science City har foreslått å omdøpe Majorstuen og Majorstuen stasjon til «Gateway Oslo Science City» som del av planene for utviklingen av Forskningsbyen, som foreningen omtaler som «Oslo Science City» også på norsk. Språkrådet har protestert mot forslaget om engelske stasjonsnavn og mot å erstatte de etablerte stedsnavnene i Majorstuen–Blindern–Gaustad–Ullevål-området. I desember 2021 uttalte direktør Åse Wetås i Språkrådet at navneforslaget «Oslo Science City» er «eit uttrykk for kunnskapsløyse og mangel på respekt for lovverket på språkfeltet».
