| Malcolm Campbell | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. mars 1885 Chislehurst | ||
| Død | 31. des. 1948 Reigate | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, racerbilfører | ||
| Utdannet ved | Uppingham School | ||
| Ektefelle(r) | Dorothy Emily Evelyn Whittall | ||
| Far | William Campbell | ||
| Mor | Ada Westerton | ||
| Barn | Donald Campbell | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Church of St Nicholas, Chislehurst | ||
| Utmerkelser | Motorsports Hall of Fame of America Knight Bachelor Segrave Trophy (1933) | ||
Malcolm Campbell (1885–1948) var en britisk racerbilist. Han satte hastighetsrekorder på land og til vanns i løpet av 1920- og 1930-tallet. Sønnen, Donald Campbell satte også hastighetsrekorder.
Campbells far var diamanthandler og unge Malcolm ble sendt til Tyskland for å lære seg yrket. Der ble han interessert i motorsykler og kappkjøring. Han tjenestegjorde under første verdenskrig i infanteriet og ble senere pilot i RAF.
Campbell startet med å konkurrere på motorsykkel før han i 1910 gikk over til bilsport på Brooklandsbanen. Han kalte sine konkurransebiler «Blue Bird» Campbell kjørte Grand Prix-løp med en Bugatti og vant flere Grand Prix på tyvetallet.

Campbell satte hastighetsrekorden på land første gangen ved Pendine Sands i sørlige Wales i 1924 med en 350 hk Sunbeam. Senere kjørte han sine spesialbygde Blue Bird-biler med flymotorer. Han satte hastighetsrekord på land ni ganger mellom 1924 og 1935, sist på Bonneville Salt Flats hvor han ble den første å kjøre fortere enn 480 km/t
Campbell slo sin egen hastighetsrekorden til vanns fire ganger, siste gangen på sjøen Coniston Water i Cumbria i 1939.
Campbell ble adlet 1931 for sine rekordkjøringer og ble innlemmet i International Motorsports Hall of Fame i 1990.