Malév Hungarian Airlines

Begynnelsen

Ungarsk sivil luftfart ble først utviklet av flyselskaper som Aero Rt. (grunnlagt i 1910), Magyar Aeroforgalmi Rt. (Maefort) og Magyar Légiforgalmi Rt. (MALÉRT). De omfattende ødeleggelsene under andre verdenskrig førte til at disse selskapene innstilte flyrutene i perioden 1940–1944. Etter krigen ble de til slutt erstattet av Maszovlet, som ble landets nasjonale flyselskap. Maszovlet ble grunnlagt 29. mars 1946 under navnet Magyar–Szovjet Polgári Légiforgalmi Rt. (Det ungarsk-sovjetiske sivile luftfartsselskapet), også kjent som MASZOVLET. Selskapet ble etablert gjennom en sammenslåing av MALÉRT, Maefort og den ungarske delen av Aeroflot. I slutten av januar 2012 annonserte Malév at selskapet ikke lenger hadde mulighet til å finansiere sin aktivitet, og ba om subsidier fra ungarske myndigheter. 3. februar 2012 opphørte alle aktiviteter i selskapet.

Den opprinnelige flyflåten besto av passasjerfly av typen Li-2 med plass til 21 passasjerer (en sovjetisklisensiert versjon av DC-3) og Po-2-fly med plass til tre personer, som ble brukt som flytaxi. Sistnevnte ble blant annet benyttet til presisjonslevering av luftpost, der postsakkene ble sluppet ut av flyet når det passerte over bestemmelsesstedet. I 1950 flyttet MALÉRT sin operative base fra Budaörs til den nyåpnede flyplassen Ferihegy, hvor selskapet forble basert.

Den 25. november 1954 overtok Ungarn samtlige sovjetiske eierandeler i MASZOVLET, og selskapet skiftet navn til MALÉV. På slutten av 1950-tallet anskaffet selskapet tomotors stempelmotorfly av typen Ilyushin Il-14. Rutenettet ble gradvis utvidet, først med flyvninger til nærliggende land og senere til destinasjoner over hele Europa og Midtøsten. Utvidelsen ble muliggjort gjennom anskaffelsen av turbopropflyet Ilyushin Il-18 i 1965 og jetfly av typen Tupolev Tu-134 fra Sovjetunionen i 1968. Sommeren 1974 ble Tupolev Tu-154 satt inn i ordinær rutetrafikk.

Allerede før de politiske omveltningene i 1989 og innføringen av demokrati i Ungarn, hadde MALÉV begynt å fase ut sine sovjetiske fly. Den 18. november 1988 mottok selskapet sitt første vestligkonstruerte fly, en Boeing 737-200. Dette markerte starten på overgangen fra sovjetiske til vestlige flytyper. Med dette ble MALÉV det andre flyselskapet i COMECON-landene i Sentral-Europa, som på dette tidspunktet var kommunistiske, til å ta i bruk vestligproduserte fly. Først ute var det rumenske flyselskapet TAROM, som begynte å operere BAC 1-11 i 1968 og Boeing 707 i 1974. LOT Polish Airlines ble det tredje, da selskapet tok i bruk Boeing 767-300 i april 1989.

1990-tallet–2007: Modernisering

Det siste sovjetiskproduserte flyet av typen Tupolev Tu-154 ble tatt ut av drift i 2001. I 2003 begynte MALÉV å erstatte sine Boeing 737 Classic-fly med fly fra den nyere 737 Next Generation-serien. Flyflåten besto deretter av 18 Boeing 737 Next Generation og fire Bombardier Dash 8 Q400, som ble benyttet på kortere ruter.

Fra 1999 til 2007 eide det ungarske statlige privatiseringsselskapet ÁPV Plc. (Állami Privatizációs és Vagyonkezelő Rt.) 99,5 prosent av aksjene i MALÉV. De resterende 0,5 prosentene var eid av mindre aksjonærer. József Váradi var administrerende direktør i selskapet fra 1999 til 2003. Han grunnla senere flyselskapet Wizz Air. ÁPV Plc. forsøkte flere ganger å privatisere MALÉV, og solgte til slutt selskapet til AirBridge Zrt.

2007–2011

I februar 2007 kjøpte AirBridge 99,9 prosent av aksjene i MALÉV. Per 31. desember samme år hadde selskapet 1 785 ansatte.

Til tross for at Czech Airlines tilbød seg å støtte MALÉV som assosiert medlem av flyalliansen SkyTeam, og at MALÉV hadde codeshare-avtaler med flere av alliansens medlemsflyselskaper, sluttet MALÉV seg til Oneworld 29. mars 2007.

12. juli 2007 ble Lloyd Paxton utnevnt til administrerende direktør i MALÉV. Han overtok etter János Gönci, som fortsatte som rådgiver i selskapets styre. Paxton var den første administrerende direktøren i MALÉV med bakgrunn fra flybransjen. Han hadde arbeidet i British Airways i over 35 år og hadde senest vært tilknyttet Air Astana. Allerede to måneder senere, 14. september 2007, trakk Paxton seg fra stillingen. Han ble erstattet av Péter Leonov. I januar 2009 ble Ballo Anatoly Borisovich utnevnt til styreleder.

18. mars 2009 kjøpte den russiske, statseide banken Vnesheconombank en minoritetspost på 49 prosent i AirBridge Zrt., som var majoritetseier i det økonomisk pressede flyselskapet. Samtidig ble den operative kontrollen overført til det russiske nasjonale flyselskapet Aeroflot. Den ungarske staten beholdt en majoritetspost på 51 prosent.

15. april 2009 ble Martin Gauss, tidligere administrerende direktør i DBA og Cirrus Airlines, utnevnt til administrerende direktør i MALÉV. Gauss hadde også bakgrunn som pilot på Boeing 737. Under Gauss' ledelse oppnådde MALÉV en kabinfaktor som lå over bransjegjennomsnittet for tradisjonelle flyselskaper, på nivå med det som var vanlig blant lavprisselskaper. En av årsakene til at Gauss senere forlot stillingen, var lønnstaket som ble innført av den nyvalgte regjeringen under Viktor Orbán i 2010. Taket begrenset brutto månedslønn for ledere i statseide selskaper til 8 000 euro, tilsvarende omtrent 5 000 euro etter skatt.

I 2009 ble MALÉV det andre flyselskapet utenfor det tidligere Sovjetunionen, etter det italienske ItAli Airlines, til å bestille det russiskproduserte flyet Sukhoj Superjet 100. Selskapet undertegnet da en intensjonsavtale om kjøp av 15 fly, med opsjon på ytterligere 15. Flere medier spekulerte i om avtalen var påvirket av minoritetseieren Vnesheconombank og samarbeidspartneren Aeroflot. Bestillingen ble imidlertid satt på vent i 2011, ett år før MALÉV innstilte driften.

I februar 2010 ble MALÉV igjen nasjonalisert, da det ungarske statlige holdingselskapet MNV overtok en eierandel på 95 prosent i flyselskapet. De resterende 5 prosentene forble i AirBridges eie. I desember 2010 innledet Europakommisjonen en gransking av mulig ulovlig statlig støtte til MALÉV.

2012

9. januar 2012 konkluderte EU med at den statlige støtten MALÉV hadde mottatt, var ulovlig, og påla Ungarn å kreve støtten tilbakebetalt. Europakommisjonen krevde at flyselskapet tilbakebetalte ulike former for statlig støtte mottatt i perioden 2007–2010, til sammen 38 milliarder ungarske forinter (omtrent 130 millioner euro eller 171 millioner amerikanske dollar). Beløpet tilsvarte selskapets samlede omsetning i 2010.

Mot slutten av januar 2012 kunngjorde MALÉV at selskapet ikke lenger hadde økonomiske midler til å finansiere den daglige driften, og ba den ungarske regjeringen om ytterligere økonomisk støtte.

Etter at kreditorer fikk beslaglagt to av selskapets fly ved utenlandske flyplasser, innstilte MALÉV all flyvirksomhet 3. februar 2012, etter 66 år med sammenhengende drift. Flyselskapet hadde på dette tidspunktet en samlet gjeld på 60 milliarder ungarske forinter (omtrent 270,5 millioner amerikanske dollar). Driften ble innstilt klokken 06.00 sentraleuropeisk tid.

14. februar 2012 erklærte Budapests byrett MALÉV Ltd. konkurs. Hitelintézeti Felszámoló Nonprofit Kft. (Credit Institutional Liquidator Nonprofit Ltd.) ble oppnevnt som bostyrer for selskapet.

Flyflåten ved avviklingen

MALÉVs flyflåte besto av følgende fly da selskapet innstilte driften 3. februar 2012:

Tidligere fly

MALÉV har gjennom årene operert en rekke forskjellige flytyper, blant annet:^{[trenger referanse]}