Mandeisk

Mandeisk
Brukt iIran, Irak
Antall brukere500
Lingvistisk
klassifikasjon		Afroasiatisk
Semittisk
Sentralsemittisk
Arameisk
Østarameisk
Sørøstlig arameisk
Mandeisk
SkriftsystemMandeisk alfabet
Språkkoder
ISO 639-3mid – moderne mandeisk
myz – klassisk mandeisk
Glottologmand1468

Mandeisk, også kjent som klassisk mandaisk, er et utrydningstruet semittisk språk som tales av rundt 500 personer i Iran. Det er også navnet på et klassisk språk som trolig er den direkte forgjengeren til dagens språk, og som brukes kun som liturgisk språk for i den gnostiske religionen mandeanismen. Det er en sørøstlig arameisk variant som brukes av det mandaiske samfunnet, tradisjonelt basert i sørlige deler av Irak og sørvest i Iran, for deres religiøse bøker. Den moderne etterkommeren av mandaisk eller klassisk mandaisk, kjent som nymandaisk eller moderne mandaisk, snakkes av en liten del av mandaere rundt Ahvaz og Khorramshahr i den sørlige iranske provinsen Khuzestan. Det bevares som førstespråk for et svært lite antall mandeere, men grunnet den politisk-religiøse situasjonen i Iran er det vanskelig å fastesette et nøyaktig antall, men det antas det er så få som mellom i 100 til 200 i landet ved begynnelsen av 2010-tallet.

Klassifisering

Klassisk mandaisk tilhører den sørøstlige gruppen av arameisk og er nært beslektet med den jødiske babylonsk-arameiske dialekten i hoveddelene av den babylonske Talmud, men mindre til de forskjellige dialektene av arameisk som vises i besvergelsestekstene om uglasert keramikkboller (besvergelseskåler) funnet hovedsakelig i sentrale og sørlige Irak samt provinsen Khuzestan i Iran. Det er mindre relatert til den nordøstlige arameiske dialekten av gammelsyrisk.

Referanser

  1. ↑ Ethnologues tall fra 2001
  2. ↑ Ethel Stefana Drower ([1937] 1962): The Mandaeans of Iraq and Iran, Leiden: Brill.
  3. ↑ Müller-Kessler, Christa (2017): «Sacred Meals and Rituals of the Mandaeans», i: Hellholm, David; Sänger, Dieter, red.: Sacred Meal, Communal Meal, Table Fellowship, and the Eucharist: Late Antiquity, Early Judaism, and Early Christianity, bind 3, Tübingen: Mohr; s. 1715–1726
  4. ↑ Macuch, Rudolf (1993): Neumandäische Texte im Dialekt von Ahwaz, Wiesbaden: Harrasowitz, s. XXXVI–XXXVIII, 1–101
  5. ↑ Häberl, Charles (2009): The Neo-Mandaic Dialect of Khorramshahr, Wiesbaden: Harrassowitz.
  6. ↑ Mutzafi, Hezy (20. februar 2014): Comparative Lexical Studies in Neo-Mandaic. Brill. ISBN 978-90-04-25705-4.
  7. ↑ Nöldeke, Theodor (1875): Mandäische Grammatik, Halle: Waisenhaus, s. XXVI–XXVII
  8. ↑ Rosenthal, Franz (1939): Das Mandäische, in Die aramaistische Forschung seit Th. Nöldeke’s Veröffentlichungen, Leiden: Brill, s. 228–229.
  9. ↑ Harvaianen, Tapani (1981): «An Aramaic Incantation Bowl from Borsippa. Another Specimen of Eastern Aramaic ’Koiné’», Studia Orientalia 53(14), s. 3–25.
  10. ↑ Müller-Kessler, Christa (2017): «Zauberschalen und ihre Umwelt. Ein Überblick über das Schreibmedium Zauberschale», i: Kamran, Jens; Schäfer, Rolf; Witte, Markus, red.: Zauber und Magie im antiken Palästina und in seiner Umwelt, Abhandlungen des Deutschen Palästina-Vereins 46; Wiesbaden: Harrassowitz

Eksterne lenker