Manuel de Falla

Bakgrunn

Falla ble født i Cádiz. Moren var hans første musikklærer, men i en alder av ni år ble han introdusert for sin første klaverlærer. Fra de sene 1890-årene studerte han klaver i Madrid under José Tragó og komposisjon under Felipe Pedrell. I 1899 ble han tildelt førstepremien ved en klaverkonkurranse på sin musikkskole. Fra den tid begynte han å bli kalt ved sitt etternavn, de Falla,^{[trenger referanse]} som han ble kjent for.

Musiker

Gjennom Felipe Pedrell ble de Falla interessert i opprinnelig spansk musikk, især i andalusisk flamenco.^{[trenger referanse]} Innflytelse fra den opprinnelige spanske musikk kan føles i mange av hans verker.^{[trenger referanse]} Blant hans tidlige komposisjoner er det noen zarzuelaer, men hans første viktige verk er operaen i én akt, La Vida Breve, som han skrev i 1905 og som først hadde premiere i 1913.

De Falla bodde i årene 1907 til 1914 i Paris, hvor han møtte noen komponister som fikk en innflytelse på hans skrivemåte.^{[trenger referanse]} Av disse var blant annet impresjonistene Maurice Ravel, Claude Debussy og Paul Dukas. Han skrev imidlertid ikke meget mer før han vendte tilbake til Madrid i begynnelsen av første verdenskrig. I denne periode ble hans mest kjente verker til.^{[trenger referanse]}

De Falla prøvde å stoppe mordet på sin beste venn, poeten Federico García Lorca i 1936, men det lyktes ham ikke.^{[trenger referanse]} Etter Francisco Francos seier i den spanske borgerkrigen forlot Falla Spania og flyttet til Argentina. Etter dette skrev han ikke mer musikk. Han døde i Alta Gracia i provinsen Córdoba i Argentina. I 1947 ble levningene av ham brakt til Spania og lagt i katedralen i Cádiz.