Manuellterapi

Manuellterapi er et klinisk fagområde som omfatter undersøkelse og behandling av lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Behandlingen kan blant annet omfatte leddmobilisering, manipulasjon og behandling av bløtvev. Internasjonalt brukes manuellterapi som en samlebetegnelse på manuelle behandlingsformer som utøves av flere helseprofesjoner. I Norge er manuellterapeut en autorisert helsepersonellgruppe med beskyttet tittel og videreutdanning i manuellterapi på masternivå.

Manuellterapeuter i Norge

I Norge er manuellterapeut en toårig videreutdanning fra fysioterapeuter. Søkere må ha norsk autorisasjon som fysioterapeut, samt godkjent praksis i ett år . Per februar 2024 fantes det nesten 700 autoriserte manuellterapeuter.. De fleste manuellterapeuter arbeider med kommunale driftsavtaler i primærhelsetjenesten.

Historie

Manuelle behandlingsformer som massasje og manipulasjon har en lang historie. Skriftlige beskrivelser av manipulasjonsbehandling i Europa finnes fra omkring 400 f.Kr., og tilsvarende behandlingsformer har vært brukt i ulike deler av verden. Mot slutten av 1800-tallet fikk massasje en tydeligere rolle i europeisk helsevesen, blant annet i rehabiliteringen av skadde soldater. I Storbritannia ble det senere etablert særskilt opplæring i manipulasjonsbehandling, og i 1920-årene tok medlemmer av «The Chartered Society of Massage and Medical Gymnastics» utdanning som såkalte «Manipulative Specialists». Dette bidro til profesjonaliseringen av manuelle behandlingsformer.

I Norge har yrket vært praktisert siden ca. 1950. I 2006 fikk manuellterapeuter lignende fullmakter som legene på muskel- og skjelettområdet (adgang til å sykmelde, henvise til spesialisthelsetjeneste og rekvirere bildediagnostikk). I 2022 vedtok Stortinget å autorisere manuellterapeuter som egen helsepersonellgruppe i Helsepersonelloven.

Bruk og metode

Manuellterapi omfatter undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettlidelser.

I Norge utøves manuell terapi av flere helseprofesjoner, blant annet fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer, osteopater og massasjeterapeuter. Behandlingen brukes særlig ved muskel- og skjelettplager, som smerter og funksjonsproblemer i nakke, rygg, skuldre, hofter og andre ledd og muskler, og omfatter teknikker der terapeuten benytter hendene for å undersøke, mobilisere eller behandle kroppens vev og ledd.

Valg av behandlingsmetode tilpasses pasientens tilstand, symptomer og funksjonsnivå. Målet er vanligvis å redusere smerte, bedre bevegelighet og fremme funksjon.

Teknikker

Manuell terapi omfatter en rekke ulike teknikker:

Referanser

  1. ↑ «Helsepersonelloven § 48». Lovdata. Besøkt 8. september 2026.
  2. 1 2 «Manuellterapeut». Besøkt 8. september 2026.
  3. ↑ Tidsskriftet Muskel&Skjelett 1/2024, https://www.manuellterapi.no/infoside/tidligere-utgaver/
  4. ↑ Pettman, Erland (2007). «A history of manipulative therapy». The Journal of Manual & Manipulative Therapy. 15 (3): 165–174. PMC 2565620 Åpent tilgjengelig. PMID 19066664. doi:10.1179/106698107790819873.
  5. ↑ Vedtak i Stortinget
  6. ↑ «4. Komiteens tilråding». Stortinget (på norsk). 16. februar 2022. Besøkt 25. mars 2024.
  7. ↑ Paul van den Dolder, Paulo Ferreira, and Kathryn Refshauge (2010). «Is soft tissue massage an effective treatment for mechanical shoulder pain? A study protocol». The Journal of Manual & Manipulative Therapy. US National Library of Medicine. 18 (1): 50–54. PMC 3103116 Åpent tilgjengelig. PMID 21655424. doi:10.1179/106698110X12595770849687.
  8. 1 2 Ingraham, Paul. «Does Fascia Matter?». painscience.com. Besøkt 12 June 2018. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  9. ↑ Ingraham, Paul. «Massage does not reduce inflammation and promote mitochondria». painscience.com. Besøkt 12 June 2018. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  10. ↑ Brosseau, Lucie; Casimiro, Lynn; Milne, Sarah; Welch, Vivian; Shea, Beverley; Tugwell, Peter; Wells, George A (21 October 2002), «Deep transverse friction massage for treating tendinitis», i: Brosseau, Lucie, Cochrane Database of Systematic Reviews, Chichester, UK: John Wiley & Sons, Ltd, DOI:10.1002/14651858.cd003528
  11. ↑ «Muscle energy technique for non-specific low-back pain». Cochrane Database of Systematic Reviews. 2015 (2). 2015. PMC 10945353 Åpent tilgjengelig. PMID 25723574. doi:10.1002/14651858.CD009852.pub2.
  12. ↑ «Reliability of physical examination for diagnosis of myofascial trigger points: a systematic review of the literature.». Clin J Pain. 25 (1): 80–9. 2009. PMID 19158550. doi:10.1097/AJP.0b013e31817e13b6.
  13. ↑ «A systematic, critical review of manual palpation for identifying myofascial trigger points: evidence and clinical significance.». Arch Phys Med Rehabil. 89 (6): 1169–76. 2008. PMID 18503816. doi:10.1016/j.apmr.2007.12.033.
  14. ↑ «Akupunktur og nålebehandling av triggerpunkter». 9. september 2014.
  15. ↑ «Akupunktur for kroniske korsryggsmerter». 9. mars 2021.

Eksterne lenker