Manuellterapi

Manuellterapi er et klinisk fagområde som omfatter undersøkelse og behandling av lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Behandlingen kan blant annet omfatte leddmobilisering, manipulasjon og behandling av bløtvev. Internasjonalt brukes manuellterapi som en samlebetegnelse på manuelle behandlingsformer som utøves av flere helseprofesjoner. I Norge er manuellterapeut en autorisert helsepersonellgruppe med beskyttet tittel og videreutdanning i manuellterapi på masternivå.

Manuellterapeuter i Norge

I Norge er manuellterapeut en toårig videreutdanning fra fysioterapeuter. Søkere må ha norsk autorisasjon som fysioterapeut, samt godkjent praksis i ett år . Per februar 2024 fantes det nesten 700 autoriserte manuellterapeuter.. De fleste manuellterapeuter arbeider med kommunale driftsavtaler i primærhelsetjenesten.

Historie

Manuelle behandlingsformer som massasje og manipulasjon har en lang historie. Skriftlige beskrivelser av manipulasjonsbehandling i Europa finnes fra omkring 400 f.Kr., og tilsvarende behandlingsformer har vært brukt i ulike deler av verden. Mot slutten av 1800-tallet fikk massasje en tydeligere rolle i europeisk helsevesen, blant annet i rehabiliteringen av skadde soldater. I Storbritannia ble det senere etablert særskilt opplæring i manipulasjonsbehandling, og i 1920-årene tok medlemmer av «The Chartered Society of Massage and Medical Gymnastics» utdanning som såkalte «Manipulative Specialists». Dette bidro til profesjonaliseringen av manuelle behandlingsformer.

I Norge har yrket vært praktisert siden ca. 1950. I 2006 fikk manuellterapeuter lignende fullmakter som legene på muskel- og skjelettområdet (adgang til å sykmelde, henvise til spesialisthelsetjeneste og rekvirere bildediagnostikk). I 2022 vedtok Stortinget å autorisere manuellterapeuter som egen helsepersonellgruppe i Helsepersonelloven.

Bruk og metode

Manuellterapi omfatter undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettlidelser.

I Norge utøves manuell terapi av flere helseprofesjoner, blant annet fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer, osteopater og massasjeterapeuter. Behandlingen brukes særlig ved muskel- og skjelettplager, som smerter og funksjonsproblemer i nakke, rygg, skuldre, hofter og andre ledd og muskler, og omfatter teknikker der terapeuten benytter hendene for å undersøke, mobilisere eller behandle kroppens vev og ledd.

Valg av behandlingsmetode tilpasses pasientens tilstand, symptomer og funksjonsnivå. Målet er vanligvis å redusere smerte, bedre bevegelighet og fremme funksjon.

Teknikker

Manuell terapi omfatter en rekke ulike teknikker:

  • Myofascial terapi retter seg mot muskler og fascie (bindevev) for å bedre bevegelighet og redusere spenninger . En kritisk analyse finner at relevansen av fascia for terapi er tvilsom .
  • Massasje brukes for å påvirke muskler og bløtvev, ofte med mål om avspenning og symptomlindring. Vitenskapsskribenten Paul Ingraham bemerker at det ikke finnes bevis som støtter påstanden .
  • Friksjonsmassasje innebærer målrettet behandling av bløtvev ved hjelp av trykk og friksjon, med en antagelse om at det skaper en inflammatorisk respons på skadede områder. En systematisk oversikt fra 2002 fant at det ikke ble oppnådd noen ytterligere fordel ved å inkludere dypvevsfriksjonsmassasje i et terapeutisk regime, selv om konklusjonene var begrenset av de små utvalgsstørrelsene i tilgjengelige randomiserte kliniske studier .
  • Bløtvevsteknikker benytter direkte trykk og tøyning av muskulatur og bindevev. En gjennomgang fra 2015 konkluderte med at teknikken er ineffektiv for korsryggsmerter, og kvaliteten på forskningen knyttet til måling av effektivitet var dårlig .
  • Triggerpunktteknikker hevder å behandle "myofascielle" triggerpunkter (vedvarende smerte eller stramhet i en muskel). Forklaringen er imidlertid kontroversiell , og FHI konkluderte med at kvaliteten på tilgjengelig forskning var for lav til å avgjøre om nålebehandling av triggerpunkter hadde effekt på smerte , og at akupunktur trolig gir liten eller ingen klinisk effekt ved kroniske korsryggsmerter sammenlignet med vanlig behandling..

Referanser

  1. ↑ «Helsepersonelloven § 48». Lovdata. Besøkt 8. september 2026.
  2. 1 2 «Manuellterapeut». Besøkt 8. september 2026.
  3. ↑ Tidsskriftet Muskel&Skjelett 1/2024, https://www.manuellterapi.no/infoside/tidligere-utgaver/
  4. ↑ Pettman, Erland (2007). «A history of manipulative therapy». The Journal of Manual & Manipulative Therapy. 15 (3): 165–174. PMC 2565620 Åpent tilgjengelig. PMID 19066664. doi:10.1179/106698107790819873.
  5. ↑ Vedtak i Stortinget
  6. ↑ «4. Komiteens tilråding». Stortinget (på norsk). 16. februar 2022. Besøkt 25. mars 2024.
  7. ↑ Paul van den Dolder, Paulo Ferreira, and Kathryn Refshauge (2010). «Is soft tissue massage an effective treatment for mechanical shoulder pain? A study protocol». The Journal of Manual & Manipulative Therapy. US National Library of Medicine. 18 (1): 50–54. PMC 3103116 Åpent tilgjengelig. PMID 21655424. doi:10.1179/106698110X12595770849687.
  8. 1 2 Ingraham, Paul. «Does Fascia Matter?». painscience.com. Besøkt 12 June 2018. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  9. ↑ Ingraham, Paul. «Massage does not reduce inflammation and promote mitochondria». painscience.com. Besøkt 12 June 2018. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  10. ↑ Brosseau, Lucie; Casimiro, Lynn; Milne, Sarah; Welch, Vivian; Shea, Beverley; Tugwell, Peter; Wells, George A (21 October 2002), «Deep transverse friction massage for treating tendinitis», i: Brosseau, Lucie, Cochrane Database of Systematic Reviews, Chichester, UK: John Wiley & Sons, Ltd, DOI:10.1002/14651858.cd003528
  11. ↑ «Muscle energy technique for non-specific low-back pain». Cochrane Database of Systematic Reviews. 2015 (2). 2015. PMC 10945353 Åpent tilgjengelig. PMID 25723574. doi:10.1002/14651858.CD009852.pub2.
  12. ↑ «Reliability of physical examination for diagnosis of myofascial trigger points: a systematic review of the literature.». Clin J Pain. 25 (1): 80–9. 2009. PMID 19158550. doi:10.1097/AJP.0b013e31817e13b6.
  13. ↑ «A systematic, critical review of manual palpation for identifying myofascial trigger points: evidence and clinical significance.». Arch Phys Med Rehabil. 89 (6): 1169–76. 2008. PMID 18503816. doi:10.1016/j.apmr.2007.12.033.
  14. ↑ «Akupunktur og nålebehandling av triggerpunkter». 9. september 2014.
  15. ↑ «Akupunktur for kroniske korsryggsmerter». 9. mars 2021.

Eksterne lenker