Marathariket

Marathariket
Marāthā Sāmrājya
मराठा साम्राज्य

Flagg
Flagg

Kart over Marathariket

Grunnlagt1674
Opphørt1818
HovedstadRaigad, deretter Pune
Areal~1,000,000 km²
Befolkning~150.000.000 (Ca. 1700)
StyreformMonarki
StatsoverhodeChattrapathi/peshwa
Offisielle språkMarathi og mange andre
StatskirkeHinduistiske retninger og mange andre.
Eksisterte21. april 1674–21. september 1820
ValutaHon, rupi, paisa og mohor
Marathariket på Commons

Marathariket eller Marathaforbundet (marathi: मराठा साम्राज्य; Marāṭhā Sāmrājya, også transskripert Mahratta) var en hindustat i det som i dag er Republikken India mellom 1674 og 1818. I sin storhetstid styrte dette riket store deler av Sør-Asia.

«Maratha» er betegnelsen på en hinduistisk kaste og kan også referere til den marathitalende befolkningen. Marathariket oppsto i det syttende århundre da hinduen Shivaji gjorde opprør mot mogulkeiseren Aurangzeb. Chhatrapati Shivaji gjorde Raigad til sin hovedstad i 1674 etter å ha blitt kronet til kongen.

Riket kom til å bli dominert av fem familier: Peshwa fra Pune, rikets arvelige førsteminister, Bhonsle, Shivajis familie, Scindia fra Gwalior i det nåværende Madhya Pradesh, Holkar fra Indore i det nåværende Madhya Pradesh og Gaekwad fra Baroda i det nåværende Gujarat og Maharashtra.

Imperiet hadde en stor ekspansjon i India etter Aurangzebs død i 1707, men tapte senere Punjab til det afghanske Durrani-dynastiet under Ahmed Shah Durrani i det tredje slaget ved Panipat. Senere ble riket delt opp i mindre marathastater (derav Marathaforbundet), som deretter tapte mot britene i de tre anglo-maratha-krigene hvor britene annekterte stadig mer av marathaenes områder. Tre av marathastatene overlevde som britiske vasallstater fram til de ble innlemmet i det selvstendige India i 1947–1948.

Herskere over Marathariket

Huset Chhatrapati Shivaji

Huset Kolhapur

Peshwa

Bajirao I.