| Marcel Favier | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. mai 1887 Lille | ||
| Død | 4. feb. 1967 (79 år) Saint-Mandé | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | École des beaux-arts de Lille École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Croix de guerre 1914–1918 Offiser av Æreslegionen | ||
.jpg)
Marcel Favier (født 2. mai 1887 i Lille i Frankrike, død 4. februar 1967 i Saint-Mandé) var en fransk arkitekt.
Han begynte sin høyere utdannelse École régionale d'architecture de l’École des beaux-arts de Lille. I 1912 ble han tatt opp for å fortsette studiene ved École Nationale des Beaux-Arts de Paris, og studerte under Victor Laloux. Han var pensjonær hos L'Atelier Wicar i Roma fra høsten 1912 til 1914, og igjen i 1919. Han avsluttet studiene i 1919.
Han var i det militære under hele Første verdenskrig, og mottok dekorasjonene Croix de Guerre og Légion d'honneur.
Han arbeidet som arkitekt i Lille og deretter i Saint-Mandé. Hans viktigste prestasjoner er i Lille eller i Paris-regionen. Fra 1927 til 1934 realiserte han en rekke byggeprosjekter i Palestina.
I 1942 var han direktør for École régionale d'architecture de Lille hvor han er blant sine elever hadde Ludwik Peretz og Luc Dupire. I 1946 ble han arkitekt og chef des bâtiments civiles et palais nationaux.