| Marcel Reich-Ranicki | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. juni 1920 Włocławek | ||
| Død | 18. sep. 2013 (93 år) Frankfurt (Tyskland) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, diplomat, litteraturkritiker, selvbiograf, litteraturredaktør, universitetslærer, TV-programleder, litteraturviter, musiker | ||
| Ektefelle(r) | Teofila Reich-Ranicka (1942–2011; bryllupssted: Warszawagettoen) | ||
| Mor | Helene Reich | ||
| Barn | Andrew Ranicki | ||
| Parti | Polska Zjednoczona Partia Robotnicza | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Polen | ||
| Gravlagt | Hauptfriedhof Frankfurt | ||
| Utmerkelser | 25 oppføringer
Goetheprisen (2002)
Hessens fortjenstorden (1990) Wilhelm Leuschner-medaljen (1992) Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2003) Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen (2005) Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1984) Deutscher Fernsehpreis (2008; betydningsfull hendelse: nomination declined) Samuel Bogumil Lindes pris (2000) Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin (2007) Internationaler Mendelssohn-Preis zu Leipzig (2011) Æresdoktor ved Freie Universität Berlin Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv Æresdoktor ved Uppsala universitet Ricarda Huch-prisen (1981) Ludwig Börne-prisen (1995) Honorary doctor of the University of Utrecht Ciceros taler-pris (1996) Bayerns fjernsynspris (1991; for verk: Das Literarische Quartett, sammen med: Hellmuth Karasek, Sigrid Löffler) Æresdoktor ved Ludwig-Maximilians-Universität München Friedrich-Hölderlin-Preis (2000) Fortjenstkorset i sølv Berliner Bär (2012) Fortjenstkorset i gull Ehrengabe der Heinrich-Heine-Gesellschaft (1978) Hermann-Sinsheimer-Preis (1991) | ||
Marcel Reich-Ranicki (født 2. juni 1920 i Włocławek/Leslau, død 18. september 2013 i Frankfurt am Main) var en polsk-født tysk litteraturkritiker.
Han var sønn av den polske jøden David Reich og hans tyske kone Helena (født Auerbach). Familien bodde fra 1929 i Berlin, og han tok sin Abitur (artium) i Berlin-Wilmersdorf i 1937. Ansøkning om studieplass ved Humboldt-universitetet ble avvist på grunn av hans jødiske opprinnelse. Etter sin deportasjon til Polen i 1938, lyktes det ham å flykte fra Warszawa-ghettoen med sin kone Teofila (kalt Tosia, født 1920). Etter krigen arbeidet han som visekonsul ved den polske ambassaden i London, der han også var informant for den polske etterretningstjenesten. Senere fikk han publikasjonsforbud i Polen.
Under en studiereise til Vest-Tyskland i 1958 hoppet han av og slo seg ned i Frankfurt am Main. Medlemmer av Gruppe 47 hjalp ham å starte et nytt liv her. Mellom 1960 og 1973 var han litteraturkritiker i Hamburg-avisen Die Zeit, og slo seg etterhvert ned i Hamburg. Mellom 1973 og 1988 var han leder for litteraturredaksjonen i Frankfurter Allgemeine Zeitung. Han ble særlig kjent gjennom redaksjonen av den såkalte Frankfurter Anthologie, som han grunnla, hvor hittil over 1 500 tyskspråklige forfattere er samlet med tolkninger.
Fra 25. mars 1988 til 14. desember 2001 ledet han programmet Das Literarische Quartett i ZDF, og nådde dermed ut til et meget stort publikum. Han gikk allerede da for å være Tysklands fremste litteraturkritiker.
I 1968 og 1969 underviste han ved amerikanske universiteter, fra 1971 til 1975 hadde han et gjesteprofessorat i Stockholm og Uppsala. Siden 1974 er han honorarprofessor ved Eberhard-Karls-universitetet i Tübingen. 1990 fikk Reich-Ranicki Heinrich-Heine-gjesteprofessoratet ved universitetet i Düsseldorf og 1991 Heinrich-Hertz-gjesteprofessoratet ved Universität Karlsruhe.