| Marcello Bacciarelli | |||
|---|---|---|---|
Selvportrett (1793) | |||
| Født | 16. feb. 1731 Roma | ||
| Død | 5. jan. 1818 Warszawa | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, kunstner | ||
| Embete | |||
| Ektefelle(r) | Johanna Juliana Friederike Bacciarelli | ||
| Barn | Anna Bacciarelli Maria Bacciarelli | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Polen-Litauen (1766–1795) | ||
| Gravlagt | St. Johannes døperens katedral i Warszawa | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Den gylne spores orden | ||
| Signatur | |||
Marcello Bacciarelli (født 16. februar 1731 i Roma, død 5. januar 1818 i Warszawa) var en italiensk barokkmaler.
Bacciarelli begynte sine studier i Roma og hadde sin første utstilling i Dresden ved hoffet hos Fredrik August I av Sachsen. I 1756 reiste han til Warszawa og ble kjent med Stanisław August Poniatowski av Polen, den senere polske kongen. I 1764 var han på reise til Wien, hvor han møtte keiserinne Maria Theresia. I 1766 vendte han tilbake til Polen. I denne perioden (1776–1785) gjennomgikk kongeslottet i Warszawa en større ominnredning, hvor Bacciarellis malerier til kongen ble hengt opp og fortsatt kan beundres.
I 1816 ble Bacciarelli utnevnt til æresprofessor ved Det kongelige polske universitet. Noe senere fikk han samme æresbevisninger ved akademiene i Dresden, Wien og Berlin.
Etter de omfattende ødeleggelsene av Warszawa under andre verdenskrig brukte man blant annet Bacciarellis malerier fra bybildet som grunnlag for gjenoppbyggingen etter krigen.