| Margaret Johansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. apr. 1923 Skien | ||
| Død | 1. mars 2013 | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, romanforfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
Margaret Johansen (1923–2013, født Margaret Foss) var en norsk forfatter og feminist. Hun var særlig kjent for boka Du kan da ikke bare gå... om voldtekt og mishandling i ekteskap, som også er dramatisert og filmet, og for novellen «Firmafesten», som setter menns adferd i relieff.
Hun vokste opp i Skien. I 1941 meldte hun seg inn i Nasjonal Samling og flyttet til Oslo. I Oslo fikk hun ansettelse som kontordame i Handelsdepartementet, og avanserte til stenograf og sekretær for NS-statsråden Axel Stang, som også var leder for NS Ungdomsfylking. Sommeren 1943 var Margaret Foss også en av to leirledere for Nasjonal Samlings hirdleir for piker. I august 1945 ble hun fremstilt for retten, som avsa fengslingskjennelse på grunnlag av siktelsen som blant annet omfattet angiveri av to navngitte personer. I juni 1946 ble hun dømt til 6 måneders fengselsstraff og inndragning av kr. 4679, som Vidkun Quisling hadde overført til hennes postgirokonto til drift av «Ministerpresidentens» barnehjem i Fyresdal.
Etter krigen arbeidet hun 25 år i reklamebransjen. Hun giftet seg i 1948 med Harry Borchgrevink Kannert (1918–1952), som også hadde blitt dømt for landssvik etter krigen. I 1956 giftet hun seg for andre gang, med Olaf Andreas Johansen (1912–1985).
Hun debuterte i 1965 med novellen «Et teknisk geni» i antologien 13 noveller for film, og i 1971 med novellesamlingen Om kvinner. I forfatterskapet har hun vært opptatt av kvinners liv og rettigheter, også av kvinnemishandling.
Sammen med Sonja Lid, Nina Karin Monsen, Gerd Brantenberg og Gunnel Malmstrøm var hun med i Tverrlitterært Kvinneforum fra 1978 til 1991. Hun var en aktiv skribent og debattant.
Regissøren Terje Mærli fikk Amandaprisen for sin dramatisering for NRK Fjernsynsteatret av Johansens roman Du kan da ikke bare gå.
I 1991 ga hun ut romanen Coras krig, om jentungen Cora som blir nazist under andre verdenskrig. Anmelderen i Drammens Tidende og Buskerud Blad mente romanen var «ikke vellykket», at persongalleriet ikke fikk liv, og at boken ikke kunne måle seg med andre av Johansens utgivelser. Rogalands Avis omtalte boken som en «[l]ite fengende oppveksthistorie». Litteraturanmeldelsen i Nationen bar overskriften «Likegyldig ordgyteri om angst». Anmelderen i Sarpsborg Arbeiderblad mente imidlertid at Johansen hadde skrevet «en bok som glitrer». I forbindelse med utgivelsen av denne romanen opplyste Margaret Johansen at hun, i likhet med romanfiguren Cora, hadde «havnet på feil side» under krigen.
Johansen fikk flere skuespill oppført ved Det frie teater og andre scener, deriblant: