Margit Sandemo

Margit Sandemo
Født23. apr. 1924Rediger på Wikidata
Lena (Norge)
Død1. sep. 2018Rediger på Wikidata (94 år)
Skillinge (Sverige)
BeskjeftigelseSkribent
Ektefelle(r)Asbjørn Sandemo (1946–)
FarAnders Underdal
MorElsa Underdal
NasjonalitetNorge
SpråkSvensk, norsk
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje (2014)
SjangerFantasy
Viktige verkSagaen om Isfolket
IMDbIMDb
Margit Sandemo på Commons

Margit Sandemo (1924–2018) var en norsk-svensk forfatter av populærlitteratur. Mest kjent var hun for sin romanserie Sagaen om Isfolket. Sandemo skrev til sammen 185 bøker og solgte mer enn 37 millioner eksemplarer.

Sandemo hadde svensk mor og norsk far. Hun ble født i Norge, men vokste opp i Sverige og skrev på svensk.

Liv og virke

Bakgrunn

Sandemo var datter av forfatter Anders Underdal (1880–1973) og lærerinne Elsa (1892–1967) av den svenske adelsslekten Reuterskiöld. Sandemo hevdet at faren var uekte sønn av Bjørnstjerne Bjørnson. Sandemos mormor Eva (1864–1949) tilhørte greveslekten Oxenstierna af Korsholm och Wasa.

Foreldrene fikk fem barn, hvorav Sandemo var det andre. Foreldrene skilte seg da hun var seks år. I 1930 flyttet moren og barna til Sverige. Sandemo var fortrolig med både norsk og svensk språk, men skrev på svensk.

Hun hadde en vanskelig barndom og ble blant annet utsatt for seksuelt overgrep. Til den britiske avisa The Guardian fortalte Sandemo at hun drepte en mann som forsøkte å voldta henne da hun var 11–12 år. Ingen flere detaljer om dette er kjent.

Sandemo mente hun kunne se vesener folk flest ikke kunne se og var åpen om dette, noe som skal ha ført til psykiatrisk behandling i hennes ungdom.

Sandemo reiste i 1945 til Valdres der familien eide en fjellstue. Hun giftet seg i mars 1946 med nordmannen Asbjørn Sandemo (1917–1999). De fikk tre barn. I 1999 ble Sandemo enke og flyttet til Skillinge.

I 2014 ble Sandemo tildelt Kongens fortjenstmedalje.

Forfatterskap

Sandemo debuterte som forfatter med De tre frierne i 1964, da hun var nærmere 40 år.Den første romanen hun skrev ble refusert året før av forlaget hun sendte den til og De tre frierne ble utgitt som føljetong i Norsk Ukeblad. Hun fortsatte med føljetonger for ukebladene Allers og Hjemmet.

Totalt har Sandemo forfattet 185 bøker, som har solgt i mer enn 37 millioner eksemplarer. Alle hennes norske skjønnlitterære bøker er utgitt av Bladkompaniet under ledelse av Finn Arnesen. Mest kjent er hun for romanserien Sagaen om Isfolket. Denne bokserien omfatter totalt 47 bøker og er i Norge solgt i et opplag på over seks millioner eksemplar. Andre romanserier av Sandemo er Heksemesteren med 15 bøker, Sagnet om Lysets Rike med 20 bøker og De svarte ridderne med 12 bøker. Forfatterskapet er beskrevet som en blanding av realisme og fantastisk litteratur.

I tillegg til Norge og Sverige, er bøkene hennes utgitt i Danmark, Finland, Island, Polen, Russland, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Sri Lanka. Da seriene skulle oversettes til engelsk i 2007, skrev Aftenposten at hun hadde solgt bøker for 1,3 milliarder kroner.

Litterær plassering og tematikk

Sandemo skrev historiske romaner med trekk av lav-fantasy, som vil si at handlingen foregår i gjenkjennbare omgivelser, men med elementer av overnaturlig innhold. Dette i kontrast til høy-fantasy, der hele verdenen er oppdiktet. Sentralt hos Sandemo er ofte tiltrekningen mellom mann og kvinne, som gjerne inngår i en eksistensiell kamp mellom det gode og onde som altoppslukende størrelser.

I artikkelen 'The Good Story' (2012) viser Anne Birgitte Rønning hvordan heltinnene i den nordiske historiske romanen gjennomgår en modernisering på 1980-tallet og hun plasserer blant andre Sandemo inn i denne sammenhengen. Ifølge Rønning fungerer de historiske omgivelsene i akkurat Sandemos fortellinger mest som en «fargerik innramming» av kjærlighetsforholdene som fremvises og dermed kan heltinner fra 1700-tallet fortsatt tenke som moderne kvinner. Hovedpersonene er ofte ungjenter og de oppdager seg selv som kvinner gjennom kjærlighetsforholdene de innleder. Rønning viser til hvordan romanene til dels ser ut til å ha en rådgivende funksjon rettet mot unge lesere, og de første elskovsmøtene er derfor ikke beskrevet som udelt vellykkede, men med mer realistiske trekk.

Sandemos litteratur hadde lav status som kulturinnslag gjennom 1980 og 90-årene, noe Inger Merete Hobbelstad skrev om i anledning Nationaltheaterets firetimers sceneadapsjon av Sagaen om Isfolket i desember, 2025. Bøkene ble ikke solgt hos bokhandlere, men i kiosker og mange bibliotek ville ikke ta dem inn. Derfor markerer det en spesiell utvikling i tiden, observerer Hobbelstad, når en tung kulturinstitusjon som Nationaltheateret satser på Sandemos hovedverk.


Bibliografi

Mest kjente romanserier

Beste føljetonger/dobbeltbok

  1. Barn av ensomheten (1978)
  2. Nattens tårer (1978)
  3. Fredløse hjerter (1966)
  4. Konkylien (1979)
  5. Den sorte engel (1972)
  6. Ridderens datter (1980)
  7. Piken med sølvhåret (1971)
  8. Farlig flukt (1965)
  9. Bergtatt (1965)
  10. Skogen har mange øyne (1978)
  11. De hvite steinene (1970)
  12. Skyggen av en mistanke (1980)
  13. Over alle grenser (1967)
  14. For meg fins ingen kjærlighet (1982)
  15. Elskede, hvem er du (1974)
  16. Dypt inne i skyggene (1979)
  17. Forhekset (1970)
  18. Tårnet i det fjerne (1974)
  19. Spøkelsesborgen (1968)
  20. Fabians brud (1974)
  21. Det vanskelige valget (1982)
  22. Brev til Ensom (1965)
  23. Under evige stjerner (1965)
  24. De forlatte barna (1976)
  25. Meldt savnet (1975)
  26. Kirken ved havet (1982)
  27. Hekser kan ikke gråte (1975)
  28. Ulven og månen (1969)
  29. Kongens brev (1984)
  30. De tre frierne (1964)
  31. Nøkkelen (1977)
  32. Kongekronen (1976)
  33. Jomfruen fra Tåkeskogen (1976)
  34. Sindre, min sønn (1977)
  35. Selv om jeg elsker deg (1978)
  36. Stjernetegnet (1984)
  37. Gullfuglen (1979)
  38. Lyset på heden (1986)
  39. Søk ikke for dypt (1991)
  40. I nattens stillhet (1998)
  41. Ensom i verden (1999)
  42. Tessa (1996)
  43. Den mørke sannheten (2001)
  44. Legenden om den øde skogen (1992)
  45. Barnebruden (1998)
  46. Drømmen om en venn (1996)
  47. Yrsa - den glemte dronningen (2008)
  48. Spindelvev (2009)

Frittstående bøker i utvalg

Referanser

  1. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Margit_Sandemo[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ The Internet Movie Database, IMDb-ID nm1813572, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Margit_Sandemo, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119406837, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  6. ↑ (på nb, nn) Store norske leksikon, ISSN 2464-1480, Store norske leksikon-ID Margit_Sandemo, Wikidata Q746368, https://snl.no
  7. ↑ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Margit_Sandemo[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0085101, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  9. ↑ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ «Forfatter Margit Sandemo er død». VG (på norsk). 1. september 2018. Besøkt 2. september 2018.
  11. ↑ Farskapsrelasjonen skal ha eksistert som ett blant flere liknende rykter knyttet til Bjørnsons påståtte utenomekteskapelige forhold, men ble fremsatt som en påstand av Sandemo 1. desember 1984 i Avisa Valdres og betegnet som «en lenge bevart familiehemmelighet». Hun har gjentok senere påstanden. I boka Bjørnsons kvinner og Margit Sandemos «familiehemmelighet» (Genesis forlag, Oslo 1999) konkluderer forfatteren Audun Thorsen, blant annet på bakgrunn av samtaler med Underdal, som han var en nær venn av, at påstanden må ansees som motbevist.
  12. 1 2 3 4 Bakken, Willy (2. september 2018). «Margit Sandemo». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 2. september 2018.
  13. 1 2 3 4 «Forfatter Margit Sandemo er død». VG (på norsk). 1. september 2018. Besøkt 1. september 2018.
  14. ↑ Saner, Emine (23. juni 2008). «Emine Saner talks to Norwegian-born author Margit Sandemo». the Guardian (på engelsk). Besøkt 2. september 2018.
  15. ↑ Svahn, Clas (1. september 2018). «Författaren Margit Sandemo är död - DN.SE». DN.SE (på svensk). Besøkt 2. september 2018.
  16. ↑ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (på norsk). Arkivert fra originalen 22. oktober 2019. Besøkt 1. september 2018.
  17. ↑ «Margit Sandemo - Bladkompaniet.no». Bladkompaniet.no (på norsk). Arkivert fra originalen 2. september 2018. Besøkt 2. september 2018.
  18. ↑ «Folkets forfatter Margit Sandemo har gått bort» (på norsk). Besøkt 2. september 2018.
  19. ↑ Nipen, Kjersti (9. juli 2010). «Isfolket skal bli TV-serie». Aftenposten. Besøkt 2. september 2018.
  20. ↑ «"Isfolket" blir engelsk». Aftenposten. 10. april 2007. Besøkt 2. september 2018.
  21. ↑ Co, Peytz & (13. februar 2012). «The Good Story». Nordic Women's Literature (på engelsk). Besøkt 3. desember 2025.
  22. ↑ Hobbelstad, Inger Merete (26. november 2025). «For en revansje for Margit Sandemo». NRK. Besøkt 3. desember 2025.
  23. ↑ «schibstedforlag.no: Kiaras saga - Ny miniserie av Margit Sandemo». Arkivert fra originalen 21. mai 2014. Besøkt 21. mai 2014.

Eksterne lenker