| Margit Sandemo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. apr. 1924 Lena (Norge) | ||
| Død | 1. sep. 2018 Skillinge (Sverige) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Ektefelle(r) | Asbjørn Sandemo (1946–) | ||
| Far | Anders Underdal | ||
| Mor | Elsa Underdal | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Svensk, norsk | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje (2014) | ||
| Sjanger | Fantasy | ||
| Viktige verk | Sagaen om Isfolket | ||
| IMDb | IMDb | ||
Margit Sandemo (1924–2018) var en norsk-svensk forfatter av populærlitteratur. Mest kjent var hun for sin romanserie Sagaen om Isfolket. Sandemo skrev til sammen 185 bøker og solgte mer enn 37 millioner eksemplarer.
Sandemo hadde svensk mor og norsk far. Hun ble født i Norge, men vokste opp i Sverige og skrev på svensk.
Sandemo var datter av forfatter Anders Underdal (1880–1973) og lærerinne Elsa (1892–1967) av den svenske adelsslekten Reuterskiöld. Sandemo hevdet at faren var uekte sønn av Bjørnstjerne Bjørnson. Sandemos mormor Eva (1864–1949) tilhørte greveslekten Oxenstierna af Korsholm och Wasa.
Foreldrene fikk fem barn, hvorav Sandemo var det andre. Foreldrene skilte seg da hun var seks år. I 1930 flyttet moren og barna til Sverige. Sandemo var fortrolig med både norsk og svensk språk, men skrev på svensk.
Hun hadde en vanskelig barndom og ble blant annet utsatt for seksuelt overgrep. Til den britiske avisa The Guardian fortalte Sandemo at hun drepte en mann som forsøkte å voldta henne da hun var 11–12 år. Ingen flere detaljer om dette er kjent.
Sandemo mente hun kunne se vesener folk flest ikke kunne se og var åpen om dette, noe som skal ha ført til psykiatrisk behandling i hennes ungdom.
Sandemo reiste i 1945 til Valdres der familien eide en fjellstue. Hun giftet seg i mars 1946 med nordmannen Asbjørn Sandemo (1917–1999). De fikk tre barn. I 1999 ble Sandemo enke og flyttet til Skillinge.
I 2014 ble Sandemo tildelt Kongens fortjenstmedalje.
Sandemo debuterte som forfatter med De tre frierne i 1964, da hun var nærmere 40 år.Den første romanen hun skrev ble refusert året før av forlaget hun sendte den til og De tre frierne ble utgitt som føljetong i Norsk Ukeblad. Hun fortsatte med føljetonger for ukebladene Allers og Hjemmet.
Totalt har Sandemo forfattet 185 bøker, som har solgt i mer enn 37 millioner eksemplarer. Alle hennes norske skjønnlitterære bøker er utgitt av Bladkompaniet under ledelse av Finn Arnesen. Mest kjent er hun for romanserien Sagaen om Isfolket. Denne bokserien omfatter totalt 47 bøker og er i Norge solgt i et opplag på over seks millioner eksemplar. Andre romanserier av Sandemo er Heksemesteren med 15 bøker, Sagnet om Lysets Rike med 20 bøker og De svarte ridderne med 12 bøker. Forfatterskapet er beskrevet som en blanding av realisme og fantastisk litteratur.
I tillegg til Norge og Sverige, er bøkene hennes utgitt i Danmark, Finland, Island, Polen, Russland, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Sri Lanka. Da seriene skulle oversettes til engelsk i 2007, skrev Aftenposten at hun hadde solgt bøker for 1,3 milliarder kroner.
Sandemo skrev historiske romaner med trekk av lav-fantasy, som vil si at handlingen foregår i gjenkjennbare omgivelser, men med elementer av overnaturlig innhold. Dette i kontrast til høy-fantasy, der hele verdenen er oppdiktet. Sentralt hos Sandemo er ofte tiltrekningen mellom mann og kvinne, som gjerne inngår i en eksistensiell kamp mellom det gode og onde som altoppslukende størrelser.
I artikkelen 'The Good Story' (2012) viser Anne Birgitte Rønning hvordan heltinnene i den nordiske historiske romanen gjennomgår en modernisering på 1980-tallet og hun plasserer blant andre Sandemo inn i denne sammenhengen. Ifølge Rønning fungerer de historiske omgivelsene i akkurat Sandemos fortellinger mest som en «fargerik innramming» av kjærlighetsforholdene som fremvises og dermed kan heltinner fra 1700-tallet fortsatt tenke som moderne kvinner. Hovedpersonene er ofte ungjenter og de oppdager seg selv som kvinner gjennom kjærlighetsforholdene de innleder. Rønning viser til hvordan romanene til dels ser ut til å ha en rådgivende funksjon rettet mot unge lesere, og de første elskovsmøtene er derfor ikke beskrevet som udelt vellykkede, men med mer realistiske trekk.
Sandemos litteratur hadde lav status som kulturinnslag gjennom 1980 og 90-årene, noe Inger Merete Hobbelstad skrev om i anledning Nationaltheaterets firetimers sceneadapsjon av Sagaen om Isfolket i desember, 2025. Bøkene ble ikke solgt hos bokhandlere, men i kiosker og mange bibliotek ville ikke ta dem inn. Derfor markerer det en spesiell utvikling i tiden, observerer Hobbelstad, når en tung kulturinstitusjon som Nationaltheateret satser på Sandemos hovedverk.