Margreth Olin

Margreth Olin
FødtMargreth Olin Mykløen
16. apr. 1970Rediger på Wikidata (56 år)
Stranda (Møre og Romsdal)
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmprodusent, regissør, administrerende direktør Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
12 oppføringer
IMDbIMDb

Margreth Olin Mykløen (født 1970) er en norsk filmregissør, manusforfatter, filmprodusent og forfatter.

Olin er utdannet ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og ved Høgskolen i Volda. Hun vokste opp i Stranda der faren var bestyrer for det lokale samvirkelaget.

Karriere

Olin debuterte som dokumentarfilmskaper i 1995 med eksamensfilmen I kjærleikens hus. I 1998 hadde hennes første helaftens dokumentar Dei mjuke hendene kinopremiere. Den mottok senere flere priser, blant dem Amandaprisen 1999 for beste dokumentar. Hennes gjennombrudd kom med dokumentarfilmen Kroppen min i 2002, som vant Amandaprisen 2002 for beste dokumentar. Denne filmen vant også Gullstolen og publikumsprisen på den norske kortfilmfestivalen i Grimstad.

Hennes dokumentarfilm Ungdommens råskap fra 2004 har blitt sett av over 60 000 personer på norske kinoer, og ble nominert til Den europeiske filmprisen for beste dokumentar. I 2006 var hun initiativtaker til «Nestekjærlighet-aksjonen». Da hun to år senere gjenopptok aksjonen i protest mot nye asylinnstramminger, ble hun av ukemagasinet Ny Tid kåret til Årets nordmann 2008.

Høsten 2009 debuterte hun som spillefilmregissør med Engelen som ble det norske Oscar-bidraget i 2010. De andre fra 2012, om enslige mindreårige asylsøkere, skapte debatt i Norge og ble vist på flere festivaler og konferanser i utlandet. Olin er en av seks regissører i Wim Wenders’ Cathedrals of Culture fra 2013, hvor hun regisserte episoden fra Operahuset i Oslo, med premiere på Berlinalen 2014.

I 2016 ble Mannen fra Snåsa ble sett av 170 000 på kino. Hun har også lansert dokumentarfilmen Barndom i 2017. Hennes film Selvportrett fra 2020 har vunnet syv priser internasjonalt.

Olin har også utgitt romanene Song til mor i 2024, og Utan språk for kjærleik i 2026.

Filmografi

Bibliografi

Priser

I tillegg har flere av filmene hennes blitt nominert til, og mottatt, en rekke priser.

Referanser

  1. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Margreth_Olin, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ The Internet Movie Database, IMDb-ID nm0646444, besøkt 14. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ www.nordicwomeninfilm.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Guri Kulås: Inn i sin tid - Magreth Olin fyller 50 år - Klassekampen 3. april 2020
  5. ↑ Skarstein, Vigdis Moe (6. august 2026). «Etter mannens død våger hun ikke å slippe noen nær seg». adressa.no. Besøkt 6. august 2026.
  6. 1 2 3 4 5 Bikset, Lillian (14. juni 2021). «Margreth Olin». Store norske leksikon. Besøkt 11. desember 2021.
  7. ↑ Løkel, Av Espen; -Stai. «– Vi har et fantastisk helsevesen, men det forekommer også feil, og for min mann ble det fatalt». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 11. desember 2021.
  8. ↑ Pedersen, Av Bernt Erik. «– Med denne filmen vil jeg påvirke politikerne». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 11. desember 2021.
  9. ↑ «Olin klar med dogumentar - Film - Dagbladet.no». www.dagbladet.no. 16. september 2004. Besøkt 7. mai 2017.
  10. ↑ «Kvinnen fra Stranda». Dagsavisen. 6. mai 2017. s. 22-25.
  11. ↑ Neiiendam, Jacob. «Documentary film-maker gets Norway's Aamot award». Screen (på engelsk). Besøkt 6. august 2026.
  12. ↑ Haugen, Morten O. (25. november 2024). «Ole Vig-prisen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. august 2026.
  13. ↑ Jarild, Foto:; Tor (12. oktober 2005). «Pris til Margreth Olin». www.aftenposten.no. Besøkt 6. august 2026.
  14. ↑ «Brosteinspris vinnere - Torstein Ihle». ihlefoto.smugmug.com (på engelsk). Besøkt 6. august 2026.
  15. ↑ «Åpning av bevisstturneen og premiere på kortfilmen ‘Slør’». Underskog. Besøkt 7. august 2026.
  16. ↑ «Margreth Olin | Nordic Women in Film». nordicwomeninfilm (på svensk). Besøkt 6. august 2026.
  17. ↑ Rossland, Irene Elisabeth (11. desember 2008). «Årets Nordmann 2008». NRK. Besøkt 6. august 2026.
  18. ↑ «NÆ!-prisen 2009» (på engelsk). Besøkt 6. august 2026.
  19. ↑ «Annette A. Thommessens minnefond». Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) (på engelsk). Besøkt 6. august 2026.
  20. ↑ Kristiansen, Kai (10. oktober 2012). «- Lager god film om vonde tema». adressa.no. Arkivert fra originalen 17. oktober 2021. Besøkt 23. mai 2018.
  21. ↑ Bjørneset, Olaug (26. april 2013). «Medierosen til Olin». NRK. Besøkt 6. august 2026.
  22. ↑ Bakkom, Oddveig K. «Vesleblakkenprisen - Rendalen kommune». www.rendalen.kommune.no. Besøkt 6. august 2026.
  23. ↑ NTB (15. januar 2013). «Margreth Olin fikk pris». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 6. august 2026.
  24. ↑ NTB (23. oktober 2013). «Arne Skouens ærespris til Margreth Olin». smp.no (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 25. oktober 2013. Besøkt 11. desember 2021.
  25. ↑ «Fredrikkeprisen 2013 til Margreth Olin | Sanitetskvinnene». sanitetskvinnene.no. Besøkt 6. august 2026.
  26. ↑ NRK (25. mai 2015). «Margreth Olin får kulturpris». NRK. Besøkt 6. august 2026.
  27. ↑ Redaksjonen (24. mai 2016). «Nordic/Docs ærespris til Margreth Olin». Rushprint. Besøkt 6. august 2026.
  28. ↑ Flem, Sofie Svanes (27. april 2017). «(+) KrF hedret Margreth Olin med pris». smp.no (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2021. Besøkt 11. desember 2021.
  29. ↑ Haarde, Margrethe Zacho; Høyland, Elin; Nordahl, Aleksander (12. april 2019). «Cv-tabbene: – Jeg så bare ikke på meg selv som en person som stryker til eksamen (+)». DN.no. Besøkt 6. august 2026.
  30. ↑ Sele, Nils-Tore (7. november 2021). «Filmskapar Margreth Olin Mykløen: – Ei ære å få Tora Mostrastong-prisen». Bømlo-nytt (på norsk nynorsk). Besøkt 6. august 2026.
  31. ↑ «Norges største kulturpris til Trier, Khan, Gaup og Olin». rushprint.no. 6. juli 2022. Besøkt 6. juli 2022.
  32. ↑ «Awards». Margreth Olin (på engelsk). Besøkt 7. august 2026.

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Jon Hustad
Ole Vig-prisen
Neste mottaker:
Odd Nordstoga