| Maria Schell | |||
|---|---|---|---|
| Født | Maria Margarete Anna Schell 15. jan. 1926 Wien | ||
| Død | 26. apr. 2005 Preitenegg | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, skribent, biograf, filmskuespiller, teaterskuespiller, regissør, musiker | ||
| Ektefelle(r) | Horst Hächler Veit Relin (1966–1988) | ||
| Far | Hermann Ferdinand Schell | ||
| Mor | Margarethe Noé von Nordberg | ||
| Søsken | Immy Schell Carl Schell Maximilian Schell | ||
| Barn | Marie Theres Relin | ||
| Nasjonalitet | Sveits Østerrike | ||
| Gravlagt | Kärnten | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1954) Volpi-pokalen for beste kvinnelige filmrolle (1956) | ||
Maria Schell (1926–2005) var en østerriksk-sveitsisk skuespiller.
Hennes far var en sveitsisk dramatiker og poet og hennes mor en østerriksk skuespiller. Familien flyttet til Sveits i 1938 etter at tyskerne inntok Østerrike.
Schell debuterte som 16-åring i de sveitsiske filmene Steinbruch og Maturareise i 1942. Hun ble berømt i 1954 da hun vant prisen som beste skuespillerinne i Cannes for sin rolle i filmen Den siste broen og i 1956 fikk hun utdelt en pris i filmfestivalen i Venezia for rollen som Gervaise i Fallgruben. Schell hadde en rolle i Luchino Viscontis Hvite netter (1957) hvor hun spilte mot Marcello Mastroianni. En av hennes siste roller var som Stålmannens biologiske mor i Superman i 1978.
Schell var gift to ganger, med regissøren Horst Haechler og så med skuespilleren og regissøren Veit Reilin.