Marin leire

Marin leire er gammel havbunn som etter landheving er kommet på tørt land. Under marin grense i lavlandet omkring Oslofjorden og Trondheimsfjorden er morenejorda dekket av et lag av gammel havbunn. Vi kaller gjerne slik gammel havbunn for marin leire eller blåleire.

Marin leire omtales ofte som blåleire. Leira består av ørsmå partikler (silt) som har kunnet holde seg flytende i sjøvannet for til slutt å ha blitt avsatt på havbunnen.

Denne jorda inneholder svært lite stein. Områdene med marin leire i Trøndelag og på Østlandet tilhører de beste jordbruksområdene i landet. Nesten ⅓ av jordbruksarealet i Norge er her på den gamle havbunnen. Marin leire er en jordtype som er meget god jord å dyrke i. Landområder dekket av marin leire kan bli til raviner; landskap som karakteriseres av avrundende høyder og dype V-daler.

Ionebindinger sørger for at marin leire er stabil. Men dersom ionebindingene oppløses av ferskvann vil marin leire bli til kvikkleire og dette kan føre til kvikkleireras eller kvikkleireskred.


Referanser

  1. ↑ Nyborg, Åge (2008). Jordsmonn utviklet i marin leire i Østfold. Ås: Skog og landskap. ISBN 9788231100713.
  2. ↑ Låg, Jul (1950). Referat av forelesninger i Jordbunnslære ved N.L.H.. Oslo: Universitetsforlaget. s. 67.
  3. ↑ Bjerrum, Laurits (1971). Kvikkleireskred. Oslo: Norges geotekniske institutt. s. 143.
  4. ↑ Låg, Jul (1950). Referat av forelesninger i Jordbunnslære ved N.L.H.. Oslo: Universitetsforlaget. s. 67.
  5. ↑ «Klassekampen 1977.12.14». Norge;Oslo;;Oslo. 14.12.1977.
  6. ↑ Bjerrum, Laurits (1971). Kvikkleireskred. Oslo: Norges geotekniske institutt. s. 4.
Autoritetsdata