| Mark Oliphant | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. okt. 1901 Adelaide | ||
| Død | 14. juli 2000 (98 år) Canberra | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, guvernør, kjernefysiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Adelaide (–1922; studieretning: fysikk) University of Cambridge Unley High School | ||
| Doktorgrads- veileder | Ernest Rutherford | ||
| Parti | Demokratene (Australia) (1977–) Australia Party (–1977) | ||
| Nasjonalitet | Australia USA | ||
| Gravlagt | Ascension Parish Burial Ground, Cambridge | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Kommandørridder av Order of the British Empire (1959)
Hughesmedaljen (1943) Rutherford Medal and Prize (1946) Faradaymedaljen (1948) Royal Society Bakerian Medal (1955) James Cook Medal (1974) ANZAAS Medal (1979) Fellow of the Australian Academy of Technology and Engineering (1976) Fellow of the Australian Academy of Science (1953) Companion av Order of Australia (1977) Royal Society Bakerian Medal Australian National Living Treasure Matthew Flinders Medal and Lecture (1961) Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1960–) | ||
Marcus «Mark» Laurence Elwin Oliphant (født 8. oktober 1901 i Kent Town, Adelaide, død 14. juli 2000 i Canberra) var en australsk fysiker som spilte en nøkkelrolle i utviklingen av atombomben. Han deltok også i humanitært arbeid.
Han siktet først på en karriere innen medisin eller odontologi, men bestemte seg etter påvirkning fra fysikkforeleseren tidlig i studiene for å bli fysiker.[trenger referanse]
I 1925 overhørte han en tale gitt av Ernest Rutherford og bestemte seg for å søke å arbeide for ham. I 1927 ble dette oppfylt ved at han fikk en stilling ved Cavendish-laboratoriet ved University of Cambridge som på denne tiden lå lengst framme på forskning innen kjernefysikk. Oliphants bidrag i denne perioden var oppdagelsen av helium-3 og tritium. Han observerte kjernefysisk fusjon for første gang i 1932.
Oliphant ble utnevnt til professor i fysikk ved University of Birmingham. Her arbeidet han også med videreutvikling av radarer. Ved utbruddet av annen verdenskrig hadde kolleger ved universitetet i Birmingham (Otto Frisch og Rudolf Peierls) beregnet at en atombombe basert på Uran.235 var mulig. Oliphant ble overbevist om nødvendigheten av å utvikle en atombombe på alliert side og øvet sterkt påtrykk både i Storbritannia og USA for å få dette arbeidet i gang. Etter angrepet på Pearl Harbor kom USA med i andre verdenskrig og arbeidet med atombomben ble startet opp kort tid etter i Manhattanprosjektet. Fra november 1943 deltok Oliphant i prosjektet som medlem av den britiske delegasjonen, men konsentrerte seg på arbeidet med anrikning av uran-235. Han gjenopptok stillingen som professor ved universitetet i Birmingham etter Tysklands kapitulasjon i 1945.
Bruken av den første atombomben over Hiroshima forsterket de motforestillingene mot atomvåpen han hadde fått i løpet av Manhattanprosjektet.[trenger referanse] I 1950 vendte han tilbake til Australia og ble leder for Research School of Physical Sciences ved det nyopprettede Australian National University. Han ble adlet i 1959, pensjonert i 1967 og fra 1971 til 1976 var han guvernør i Syd-Australia.
Oliphant døde i Canberra i 2000, 98 år gammel.