Årets nederlender (2011) Storkors av Kroneordenen Honorary Companion of the Order of Australia Global Citizen Awards (2019) 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2023) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2022) Storkors av Den nederlandske løves orden (2024; deles ut av: Nederlandenes monark)
Mark Rutte (født 1967) er en nederlandsk politiker som fra 1. oktober 2024 er generalsekretær i NATO.
Han var statsminister i Nederland i nesten 14 år fra 2010 til 2024. Hans fjerde regjering ble innsatt 10. januar 2022, knapt ti måneder etter parlamentsvalget i Nederland 2021. Dette regjeringssamarbeidet brøt sammen i juli 2023. Rutte meddelte kort tid etter dette at han ville trekke seg fra politisk arbeid, men måtte fortsette inntil videre, som statsminister i et forretningsministerium.
Rutte ble født 14. februar 1967 i Haag i Nederland. Han vokste opp i en kristen familie. Han er ugift og tilhører den protestantiske kirke i Nederland. Rutte var gymnasiast og ble i 1992 uteksaminert fra Universitetet i Leiden med en mastergrad i nederlansk histore. Skjønt hans opprinnelige ambisjon var å studere ved et musikkonservatorium og bli konsertpianist.
Ved siden av studiene var han styremedlem i ungdomsorganisasjonen til VVD, Jongeren Organisatie Vrijheid en Democratie (JOVD), hvor han var leder 1988–1991.
Etter studiene i 1992 begynte han i næringslivet som direktør i Unilever og Calvé. Frem til 1997 var han ansatt i personalavdelingen i Unilever og spilte en sentral rolle i flere omorganiseringer. Rutte var personalsjef i datterselskapet Van den Bergh Nederland 1997–2000.
Politisk arbeid
I politikken blir Rutte beskrevet som en hardtarbeidende mann. Før han ble statsminister var han statssekretær for sosial- og arbeidsspørsmål 2002–2004, statssekretær for utdannelse, kultur og forskning 2004–2006 i Balkenende andre regjering. Senere ble han partiets fraksjonsleder i parlamentet i perioden 2006–2010.
Ifølge meningsmålinger i mai 2010 var VVD under Rutte det sterkeste partiet, med 36 (av 150) seter i underhuset, større enn sosialdemokratene. De liberales vekst ble først og fremst begrunnet med kristen-demokratenes fall (de fikk bare 21 seter i spørreundersøkelsen).
Valget 9. juni 2010 gav VVD 31 seter, noe som gjorde dem til Nederlands største parti, etterfulgt av sosialdemokratene.
Statsminister
Rutte ble statsminister 14. oktober 2010. Hans første regjering var en mindretallsregjering bestående av VVD og Christen-Democratisch Appèl (CDA), som var avhengig av parlamentarisk støtte fra høyrepopulistiske Partij voor de Vrijheid (PVV) gjennom en egen støtteavtale (gedoogakkoord). PVV fikk ingen ministerposter. Senere ledet Rutte koalisjonsregjeringer med blant annet Arbeiderpartiet (PvdA), CDA og Democraten 66 (D66).
I april 2012 leverte Rutte og regjeringen hans sin avskjedssøknad etter at koalisjonen mistet flertallet i parlamentet av Geert Wilders sitt Frihetsparti PVV. Han fortsatte imidlertid som leder fram til nyvalget senere samme år, og ble deretter gjenutnevnt som statsminister etter at VVD vant valget.
I 2014 måtte Ruttes regjering håndtere etterspillet av Malaysia Airlines Flight 17, hvor nærmere 200 nederlandske statsborgere omkom etter at et passasjerfly ble skutt ned av luftvernmissiler over Donbas. Nederland krevde overfor Russland at en internasjonal domstol måtte opprettes for å dømme de ansvarlige for ulykken.
Rutte gikk av som statsminister 15. januar 2021 etter at det ble kjent at tusenvis av nederlendere urettmessig er blitt straffet for trygdemisbruk, ikke ulikt den norske trygdeskandalen i NAV. Rutte ledet fra det tidspunktet et forretningsministerium som skulle fungere fram til valget 17. mars 2021. Etter parlamentsvalget i 2021 ble det et svært uklart parlamentarisk grunnlag for ny regjering. En regjering som var Ruttes fjerde i rekken, ble innsatt 10. januar 2022. Dette regjeringssamarbeidet sprakk etter diskusjoner om migrasjon, i juli 2023, og det ble utlyst nyvalg. Rutte meddelte deretter 10. juli 2023 at ha ville gå ut av politikken etter det nye valget.
Politiske standpunkter
I 2008 sa Rutte i et intervju at Nederland måtte komme seg bort fra «middelmådighetens terror»:
«Staten må være liten, men sterk, og ikke en lykkemaskin som stjeler individenes frie liv. Mennesker må kunne finne sin plass i samfunnet og få rom til å gjøre noe eksepsjonelt. VVD kjemper for å heve underklassen gjennom et godt undervisningsprogram, slik at de i neste omgang kan stå på egne ben. Lykken ligger hos menneskene, ikke hos staten.»
intervju med NRC handelsblad, 28. august 2008
Rutte ved en valgbod i Amsterdam, februar 2010
Samtidig ga han uttrykk for at utlendinger bør settes krav til. Man må ha mot til å si: «dette fundamentet for sivilisasjon, dette språket, denne grunnloven og vårt fedrelands historie, er vårt!»
I mai 2009 mente Rutte at Holocaustbenektelse ikke lenger burde være straffbart, nettopp for å støtte opp under ytringsfriheten. Han hadde lenge ment at forbudet hadde vært «litt pussig». Han ble kritisert for denne uttalelsen, både innenfor og utenfor partiet.
Rutte uttalte seg i mai 2010 til fordel for en strengere asylpolitikk.
Generalsekretær i NATO
Etter at han forlot nederlandsk politikk, etterfulgte Rutte Jens Stoltenberg som NATOs generalsekretær 1. oktober 2024. Han kunngjorde sitt kandidatur i oktober 2023 og fikk etter hvert støtte fra blant andre USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Etter at motstanden fra Tyrkia, Ungarn, Slovakia og Romania ble overvunnet, og den siste motkandidaten, Romanias president Klaus Iohannis, trakk seg, ble Rutte formelt utnevnt 26. juni 2024.
↑Segretariato generale della Presidenza della Repubblica - Servizio sistemi informatici. «Le onorificenze della Repubblica Italiana». www.quirinale.it (på italiensk). Besøkt 17. juli 2026.
.jpg)
(59 år)
