| Marmaropus | |||
|---|---|---|---|
 Marmaropus besseri
| |||
| Nomenklatur | |||
| Marmaropus Schönherr, 1837 | |||
| Populærnavn | |||
| småsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | terrestrisk, på planter | ||
| Inndelt i | |||
Marmaropus er en slekt av små, runde, mer eller mindre skjellkledte snutebiller.
Små (ofte 2 – 3 mm), avlange, mørke snutebiller. Kroppen er høyt hvelvet. Grunnfargen er mørkebrun eller svart, denne slekten har få eller ingen lyse skjell. De mangler påfallende, oppstående hår. Hodet er temmelig lite, fasettøynene er store, men flate, snuten er lang, slank og krum. Normalt peker denne nedover eller bakover, og den kan foldes inn i en fure mellom framhoftene. Antennene er knebøyde, ganske slanke med en markert kølle, og sitter festet på snuten i den ytre halvdelen. Brystskjoldet (pronotum) er litt smalere enn dekkvingene, sidene er rundede. Dekkvingene har tydelige punktrekker. På sidene er dekkvingene bøyd ned slik at de dekker deler av dyrets sider. Beina er forholdsvis korte, og kan foldes tett inntil kroppen, lårene med en skarp tann på undersiden.
Småsnutebillene lever for det meste på ulike slags urter og småbusker. Larvene utvikler seg vanligvis i modnende frø i belger, frøkapsler eller lignende, eller i blomster. Mange lever på planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae).
Om småsnutebillene blir forstyrret, folder de beina og snuten inntil kroppen og lar seg falle til bakken. De er da vanskelige å skille fra små frø eller sandkorn.
Slekten er utbredt i Europa nord til det sørlige Sverige.
