Marquesasøyene

Marquesasøyene
Îles Marquises / Te Fenua ‘Enata / Te Henua Enata
Geografi
PlasseringStillehavet
Øygruppe / del avPolynesia
Antall øyer14
Større øyerNuku Hiva, Ua Pou, Ua Huka, Hiva Oa, Fatu Hiva
Areal 1 049 km²
Høyeste punktOave på Ua Pou (1,230 m)
Administrasjon
LandFrankrikes flagg Frankrike
Oversjøisk territoriumFransk Polynesia
Demografi
Befolkning8 632 (Aug. 2007 folketelling)
Befolkningstetthet8
Posisjon

Marquesasøyene
9°18′06″S 139°39′21″V
Marquesasøyene på Commons
Te Henua Enata
   UNESCOs verdensarv   
InnskrevetVed UNESCOs 46. sesjon i 2024 som det 1707. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 1707

Marquesasøyene er en gruppe av vulkanske stillehavsøyer i Fransk Polynesia, et fransk oversjøisk territorium, beliggende like sør for ekvator midt mellom Australia og Sør-Amerika i Stillehavet.

I 2007 bodde det 8 632 personer på den 1 049 km² store øygruppen, fordelt på 15 øyer. Nuku Hiva er øya med flest innbyggere (2 260 personer).

Historie

Marquesasøyene ble først bosatt av polynesiere en gang mellom 900 og 300 f.Kr.

Øyene fikk sitt navn av den spanske utforskeren Álvaro de Mendaña som kom til øyene 21. juli 1595. I 1842 okkuperte Frankrike øyene, og gjorde krav på overherredømme. Hester ble introdusert på øyene på midten av 1800-tallet. Marquesasøyene ble senere en del av det selvstyrte området Fransk Polynesia, fra 1946 med status som oversjøisk territorium og etterhvert med større selvstyre.

Blant europeere som har oppholdt seg her, kan nevnes Paul Gauguin på Hiva-Oa, Thor Heyerdahl på Fatu Hiva, og Bengt Danielsson.

I 2024 ble øygruppa i sin helhet oppført på UNESCOs liste over Verdensarven, under navnet «Te Henua Enata – menneskenes land». Verdensarvstatusen legger både vekt på de forholdsvis upåvirkede naturområdene på øyene, og på utviklingen av kultur og kulturlandskap under særskilte forhold.

Referanser

  1. ↑ (fr) Institut Statistique de Polynésie Française (ISPF). «Recensement de la population 2007» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. desember 2007. Besøkt 2. desember 2007.
  2. ↑ (no) «Marquesasøyene» i Store norske leksikon
  3. ↑ Meet the last horsemen of these paradise islands Arkivert 24. desember 2018 hos Wayback Machine.; nationalgeographic.com, 2018
  4. ↑ Pola Gauguin (1948). Paul Gauguin. Oslo: Aschehoug.
  5. ↑ Danielsson, Bengt (1965). Gauguins stillehavsår. Oslo: Gyldendal.
  6. ↑ Heyerdahl, Thor (1942). På jakt efter paradiset. Oslo: Gyldendal.
  7. ↑ Heyerdahl, Thor (1974). Fatuhiva. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205067171.
  8. ↑ Danielsson, Bengt (1951). Den lykkelige øya. Oslo: Gyldendal.
  9. ↑ Te Henua Enata – The Marquesas Islands; unesco.org, 2024

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.