Mart Nutt
| Mart Nutt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. mars 1962 Tallinn | ||
| Død | 2. juni 2019 (57 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, historiker, offentlig tjenesteperson, museumsfagarbeider | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu (–1985) Tallinn Nõmme Gymnasium (–1980) Tallinns tekniske universitet (–2011) | ||
| Parti | 6 oppføringer
Isamaa (2006–2019)
Fedrelandsunionen (1998–2006) Det republikanske og konservative folkepartiet (1994–1998) Det nasjonale samlingspartiet «Isamaa» (1992–1994) Det republikanske samlingspartiet (1990–1992) Sovjetunionens kommunistiske parti (1983–1989) | ||
| Nasjonalitet | Estland | ||
| Gravlagt | Metsakalmistu | ||
| Utmerkelser | 5. klasse av Riksvåpenets orden (2001) 2. klasse av Riksvåpenets orden (2018) | ||
Mart Nutt (født 21. mars 1962 i Tallinn, død 2. juni 2019) var en estisk politiker og historiker. Han var medlem av nasjonalforsamlingen Riigikogu fra de første frie valgene i 1992 til sin død i 2019, som representant for det konservative partiet Fedreland. Han engasjerte seg i nasjonalt og internasjonalt menneskerettighetsarbeid.
Liv og virke
Han tok mastergraden i historie og etnografi ved Universitetet i Tartu i 1985 og forskningsdoktorgraden i 1988. I 2011 forsvarte han også en doktorgradsavhandling i internasjonal politikk ved Tallinns tekniske universitet. Han var forskningsdirektør ved Estlands friluftsmuseum fra 1988 til 1991. Etter Sovjetunionens fall i slutten av 1991 ble Mart Nutt, ennå ikke 30 år gammel, avdelingsdirektør i det uavhengige Estlands utenriksdepartement.
I 1989 var han med på å danne Res Publica, en forening for unge konservative intellektuelle. Foreningen kom til å få stor innflytelse på det uavhengige Estlands økonomiske politikk. Det partiet som mest tydelig sprang ut av foreningen var Det republikanske samlingspartiet. Mart Nutt og Jüri Luik var blant lederskikkelsene i partiet.
Ved de første frie valgene til nasjonalforsamlingen i 1992 stilte Det republikanske samlingspartiet som en del av det konservative-kristendemokratiske valgforbundet «Fedreland», som fikk regjeringsmakt. Mart Nutt satt i nasjonalforsamlingen. I 1994 tilhørte han dem som brøt med valgforbundet og dannet Det republikanske og konservative folkepartiet. Da partiet slo seg sammen med sosialdemokratene i 1998, gikk Nutt tilbake til sitt gamle parti, som i mellomtiden var konsolidert i partiet Fedrelandsunionen.
Han var også medlem av bystyret i Tallinn i flere perioder.
Referanser
- 1 2 3 4 «MP Mart Nutt dies at 57» (på engelsk). ERR. 2. juni 2019. Besøkt 2. september 2020.
- 1 2 3 4 5 «In memoriam Mart Nutt» (på estisk). Riigikogu. 2. juni 2019. Besøkt 2. september 2020.
- 1 2 3 Jõeste, Marje (red.) (1993). «Nutt, Mart». Estonia, a Reference Book, 1993 (på engelsk). Oversatt av Tiia Raudma og Margareta de Villacis. Tallinn: Estonian Encyclopaedia Publishers. s. 146. ISBN 5-89900-027-9.
- ↑ Bugajski, Janusz (2002). «Estonia: Political parties». Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (på engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. ISBN 978-1-56324-676-0.
- ↑ Arter, David (1996). Parties and Democracy in the Post-Soviet Republics: The Case of Estonia (på engelsk). Aldershot og Brookfield: Dartmouth. s. 168–169. ISBN 978-1-85521-466-8.
- ↑ Nutt, Mart (24. juli 2018). «Mart Nutt: Ühendus Res Publica asutamine 1989». Eesti Uudised. Besøkt 24. februar 2021.
- ↑ Mõttus, Aaro m.fl. (red.) (2004). «Riigikogu liikmed fraktsioonides». Riigikogu VII, VIII ja IX koosseis. Statistikat ja kommentaare (PDF) (på estisk). Tallinn: Riigikogu. s. 144–151. ISBN 9985-9246-9-X.
- ↑ Huang, Mel (7. juni 1999). «Right-wing Socialists. An unlikely merger». Central Europe Review (på engelsk) (37).