Innflytelse
Noth fikk første gang omfattende oppmerksomhet med boken Das System der zwölf Stämme Israels («Systemet med Israels tolv stammer», 1930) som argumenterte for at de tolv tradisjonelle israelittiske stammene ikke eksisterte før møtet hvor pakten ble inngått i Sikem slik som beskrevet i Josvas bok.
Med Überlieferungsgeschichte des Pentateuch («En historie om tradisjonene i Pentateuk», 1948, engelsk oversettelse i 1972) fremmet en ny modell for komposisjonen av Pentateuk (Tora). Noth utfylte den dominerende modellen i samtiden, dokumenthypotesen, som så Pentateuk som komponert av blokker av tradisjonelt materiale utovervoksende en del nøkkelhistoriske erfaringer. Han identifiserte disse erfaringene som «veiledning ut av Egypt», «veiledning til dyrkbar mark», «løftet til patriarkene», «veiledning inn i villmarken» og «åpenbaring ved Sinai», detaljene i fortellingen tjente å fylle ut det tematiske omrisset. Senere viste Robert Polzin hvordan en del av hans hovedkonklusjoner var konsistent med vilkårlig eller ikkekonsistent bruk av de reglene som han hadde foreslått.
Enda mer revolusjonær og innflytelsesrik, og som nyorienterte vektleggelsen i moderne bibelforskning var Deuteronomistischen Geschichtswerk («Den deuteronomiske historie»). I dette verket argumenterte Noth at den tidligere teori om flere deuteronomiske redaksjoner av bøker fra Josvas bok til Kongebøkene ikke forklarte fakta. Isteden argumenterte han for at det hadde blitt forent en deuteronomiske historie, skrevet en enkelt forfatter sent på 600-tallet f.Kr..
Noth utga også en rekke kommentarer på alle de fem bøkene i Pentateuk (Tora): Første Mosebok, Andre Mosebok, Tredje Mosebok, Fjerde Mosebok og Femte Mosebok. Ved å følge Wellhausens hypotese foreslo Noth at Josvas bok pluss Pentateuk utgjorde opprinnelig ett verk på seks bøker, Hexateuck.
