| Marwān I | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. mars 623 Mekka | ||
| Død | 7. mai 685 Damaskus | ||
| Beskjeftigelse | Wāli, politiker, kalif | ||
| Embete | |||
| Ektefelle(r) | A'isha bint Mu'awiya ibn al-Mughira Fakhitah bint Abi Hashim Ruqayyah bint Umar | ||
| Far | Al-Hakam ibn Abi al-'As | ||
| Søsken | Al-Harith ibn al-Hakam Yahya ibn al-Hakam Ubayd Allah ibn al-Hakam | ||
| Barn | 6 oppføringer
Abd al-Malik
Abd al-Aziz ibn Marwan Bishr ibn Marwan Muhammad ibn Marwan Aban ibn Marwan Ubayd Allah ibn Marwan | ||
| Nasjonalitet | Umajjadene | ||
Marwān ibn al-Ḥakam (arabisk: مروان بن الحكم; født 623, død 685 AD/2-65 AH) var den fjerde kalifen av Umajjade-kalifatet fra 684 til 685.
Marwāns maktovertagelse førte til at Umajjade-kalifatet nå ble styrt av etterkommere etter al-Ḥakam ibn Abī al-ʿĀṣ, og ikke av etterkommere etter Abū Sufyān ibn Ḥarb. Både al-Ḥakam og Abū Sufyān var sønnesønner av Umayyah, og derav kommer navnet umajjadene. Al-Ḥakam var også onkelen til ʿUṯmān ibn ʿAffān.
Under slaget ved Basra ("kamelslaget") i 656 skal Marwān ibn al-Ḥakam ha truffet general Ṭalḥah ibn ʿUbaydallāh i låret med en pil, noe Talhah døde av. Marwān drepte Ṭalḥah som hevn for hans antatte forræderi mot den tredje kalifen, ʿUṯmān.
Før han ble kalif hadde han tre ganger vært guvernør av Medina. Av ʿAlī ble han avsatt som Medinas guvernør, men Muʿāwiyah I gav ham stillingen tilbake. Senere måtte han dra fra byen på grunn av ʿAbd Allāh ibn az-Zubayrs opprør mot Yazīd I. Han dro deretter til Damaskus, hvor han ble kalif etter at Muʿāwiyah II abdiserte.
Marwāns korte regjeringstid ble kjennetegnet av en borgerkrig blant umajjadene og krigen mot ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr, som fremdeles hadde kontrollen over Hijaz, Irak, Egypt og deler av Syria. Marwān seiret i borgerkrigen og opprettet så den marwānidiske kaliflinjen. Han klarte også å gjenerobre Egypt og Syria fra ʿAbd Allāh, men klarte ikke å endelig beseire ham.
Sjiitter regner Marwān, som de andre umajjade-kalifene, for å være en illegitim hersker.