| Mary Anning | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. mai 1799 Lyme Regis (Kongeriket Storbritannia) | ||
| Død | 9. mars 1847 Lyme Regis (Det forente kongerike Storbritannia og Irland) | ||
| Beskjeftigelse | Paleontolog, forhandler av naturhistoriske objekter, fossil collector, samler | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Mary Anning (1799-1847) var en engelsk fossiljeger, fossilselger og paleontolog.
Hun ble internasjonalt kjent for funn i jurassiske marine fossilforekomster i klippene langs Den engelske kanal ved Lyme Regis i Dorset i Sørvest-England. Annings funn bidro til endringer i den vitenskapelige forståelsen av forhistorisk liv og jordens historie.
Anning lette etter fossiler i områdets Blue Lias- og Charmouth Mudstone-klipper, særlig i vintermånedene når skred blottla nye fossiler som måtte samles inn raskt før de gikk tapt i havet. Blant hennes funn var det første korrekt identifiserte ichthyosaurus-skjelettet da hun var tolv år gammel, de to første nesten komplette plesiosaurus-skjelettene, det første pterosaurus-skjelettet funnet utenfor Tyskland, samt fiskefossiler.
Hennes observasjoner spilte en nøkkelrolle i oppdagelsen at koprolitter, på den tiden kjent som bezoarsteiner, var fossiliserte ekskrementer, og hun oppdaget også at belemnittfossiler inneholdt fossiliserte blekksprutsekker lik de hos moderne blekkspruter.
Anning slet økonomisk store deler av livet. Som kvinne kunne hun ikke bli medlem av Geological Society of London, og hun fikk ikke alltid full anerkjennelse for sine vitenskapelige bidrag. Likevel støttet vennen hennes, geologen Henry De la Beche, henne ved å male Duria Antiquior, den første bredt spredte billedfremstillingen av en scene fra forhistorisk liv basert på fossilrekonstruksjoner; maleriet var i stor grad basert på fossiler Anning hadde funnet, og han solgte trykk av det til hennes fordel.
Anning ble godt kjent i geologiske kretser i Storbritannia, resten av Europa og Amerika, og ble konsultert i spørsmål om anatomi så vel som fossilsamling. Det eneste vitenskapelige skriftet fra henne som ble publisert i hennes levetid, var et utdrag fra et brev hun hadde skrevet til redaktøren av Magazine of Natural History i 1839, der hun stilte spørsmål ved en av tidsskriftets påstander.
Etter hennes død i 1847 vakte Annings uvanlige livshistorie økende interesse.