| Mary Johnson | |||
|---|---|---|---|
Mary Johnson i filmen En Herregaardssaga | |||
| Født | 11. mai 1896 Eskilstuna | ||
| Død | 7. mai 1975 Sverige | ||
| Beskjeftigelse | Teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller | ||
| Ektefelle(r) | Karl Gerhard (1913–1920) Einar Rød (1920–1931) Rudolf Klein-Rogge (1932–1955) | ||
| Barn | Maj Johnson | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Skogskirkegården | ||
| IMDb | IMDb | ||
Mary Johnson, egentlig Astrid Maria Klein (etter første ekteskap), (1896–1975) var en svensk skuespiller.
Mary Johnson debuterte på 1910-tallet i teaterdirektøren Karin Swanströms teaterselskap. I 1914 begynte hun og hennes ektemann Karl Gerhard, som da fortsatt brukte navnet Karl Gerhard Johnson også på scenen, hos Hjalmar Selander på Nya Teatern i Göteborg. På det tidspunktet var Mary Johnson stjernen og Karl Gerhard var mest kjent som «mannen til Mary Johnson». Det første stykket hun opptrådte i i Göteborg ble Lilla Eva. Deretter spilte hun tittelrollen i Selma Lagerlöfs Dunungen i 1915. Hun turnerte med Gösta Ekman i Karl Gerhards lystspill Hennes lilla majestät.
I 1916 hadde hun sin filmdebut i Kärleken segrar, som ble spilt inn av Cinematograf-avdelingen til firmaet Hasselblads Fotografiska AB i Göteborg. Hun spilte inn tre filmer til for Hasselblads Fotografiska samme år. De påfølgende årene hadde hun en rekke andre roller som gjorde henne til den mest kjente filmskuespillerinnen i Sverige. Etter å ha spilt Elsalill i Mauritz Stillers Hr. Arnes Penger, som hadde premiere i 1919, ble hun også kjent internasjonalt. I 1924 dro hun til Tyskland der hun spilte mot norske Einar Rød i filmen Die Stimme des Herzens. Deretter medvirket hun i ytterligere 13 tyske filmer, den siste av dem var Eine Frau muss man alles verzeih'n, som hadde premiere i 1931.
Mary Johnson var fra 1913 til 1920 gift med Karl Gerhard (som da het Johnson). I 1920 giftet hun seg med den norske skuespilleren Einar Rød, og fra 1932 var hun gift med den tyske skuespilleren Rudolf Klein-Rogge frem til han døde i 1955.
Hun døde i 1975 og ble begravet i minnelunden på Skogskyrkogården i Stockholm.


| År | Rolle | Produksjon | Regi | Teater |
|---|---|---|---|---|
| 1920 | Hennes lilla majestät Paul Lanzinger |
Folkteatern | ||
| Ludmila Pavlovna | Professor Storitzyn Leonid Andrejev |
Einar Fröberg | Intima teatern | |
| 1921 | Simone Chevrère | Dygdens stig Robert de Flers och Gaston Arman de Caillavet |
Einar Fröberg | Intima teatern |