





En massegrav er en grav som inneholder flere antall lik, hvor både identiteten kan være kjent eller ukjent før begravelsen. Massegraver har vært vanlig under for eksempel katastrofer, kriger eller epidemier, da det ikke var tid eller anledning til å grave enkeltgraver. Det finnes også fellesgraver som inneholder flere mennesker, men de er vanligvis gravlagt sammen av andre årsaker enn kriser, som for eksempel familier som begraves sammen.
FN definerer en kriminell massegrav som et gravsted med tre eller flere ofre for en henrettelse, selv om det ikke er enstemmig enighet om en eksakt definisjon.
Det er funnet flere fellesgraver og massegraver i Norge, noen fra helt tilbake til steinalderen. Men hvorfor de ligger i samme grav og om noen av disse gravene inneholder familier eller henrettede vet vi ofte ikke.
For eksempel er det i Oslo funnet en grav fra borgerkrigstiden mellom 1130 og 1240, flere av skjelettene har kuttmerker som tyder på at de har vært utsatt på krigshandlinger. Også på grunn av pest har man benyttet massegraver i Norge. På Ris kirkegård i Oslo ligger en anonym massegrav, her ligger 55 pasienter fra Gaustad sykehus i perioden 1965-1989, det er reist et lite minnesmerke her som har fått navnet "Skammens stein".
Under andre verdenskrig ble det laget flere massegraver i Norge. Ved Botn-leiren i Saltdalen hvor mange jugoslaviske fanger døde under veibygging. På Trandumskogen er det graver med henrettede nordmenn, sovjetiske krigsfanger og britiske soldater. I Levanger i Falstadskogen ligger massegraver med over 200 henrettede fanger. Beisfjord er et annet av stedene det var massegraver. Døde russiske krigsfanger ble gravet opp fra graver rundt om i Norge og fraktet til massegrav på Tjøtta sovjetiske krigsgravplass.
Noen få eksempler på massegraver i Sverige, Danmark og Finland.
Sverige
Danmark
Finland